– Hvis jeg ikke hadde hatt min kone, familie og gode venner, så hadde jeg ikke kommet gjennom dette her, sier Erik Søe Eriksen.

Han måtte tømme sparekontoen, selge aksjefond og ta opp lån for å betale tilbake pengene Nav krevde.

– Det er jo ikke alle som har noe i reserve, etter å ha vært syk og gått på AAP. Jeg ser jo at de som ikke har ressurser eller familie rundt seg som kan støtte, har det forferdelig vanskelig. De gir opp, sier han.

Erik Søe Eriksen
Erik Søe Eriksen tror en årsak til at ikke så mange har søkt om hjelp er at de er slitne etter kampen med Nav, og vil legge alt bak seg.
FOTO: PRIVAT

Erik Søe Eriksen er et av ofrene for trygdeskandalen. Han gikk på arbeidsavklaringspenger (AAP), og var så godt som klar for en deltidsjobb som lærer. Planen var å jobbe fram til han var 70. Men så, i 2018, kom sjokkbeskjeden fra Nav om å betale tilbake støtte han hadde fått. Årsaken var at Eriksen, som er halvt dansk, hadde vært på hytta i Danmark, mens han fikk AAP. Mest i helgene, og ellers hvis det var mulig. Tilbakebetalingskravet kom til tross for at han hele tiden fulgte opp alle avtaler med Nav.

Eriksen klaget, og vant fram. Nav betalte tilbake beløpet han urettmessig var blitt avkrevd. Nå skal han i tillegg søke om erstatning, og faller dermed inn under særordningen for fri rettshjelp.

– Det er en god ordning, men jeg synes det burde være en selvfølge, sier han.

Hjelp til Nav-ofre

I kjølvannet av trygdeskandalen innførte regjeringen en særordning for fri rettshjelp – altså gratis advokat – i desember i fjor. Hjelpen innvilges uavhengig av inntekt. Ordningen gjelder for personer som har fått avslag på å få penger tilbake fra Nav, eller som vil søke om erstatning.

Tall fra innsatsteam EØS i Nav viser at de hittil har behandlet nesten 1400 saker på nytt, hvor avgjørelsen er at tilbakebetaling ikke er aktuelt. Men i årets fire første måneder, sendte advokatene regning for bare 13 klagesaker til rettshjelpsordningen, ifølge tall fra fylkesmannsembetene. Nav har hittil fått inn rundt 50 klager.

Vegrer seg

Advokat Olav Lægreid er en av de to advokatene som koordinerer arbeidet med rettshjelpsordningen. Han tror mange vegrer seg for å kontakte Nav og klage.

Advokat Olav Lægreid
Advokat Olav Lægreid mener tallene viser at ordningen ikke treffer godt nok.FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB SCANPIX

– Jeg tror at den vegringen kan komme av hvilke erfaringer man har med Nav fra tidligere. Brent barn skyr ilden, og det kan hende at man simpelthen ikke orker å bruke energi, sier han.

Han mener det gunstig å kunne bruke advokat, nettopp for å avlaste den enkelte.

Når ordningen hittil er så lite brukt, mener han konsekvensen blir at det ikke blir ryddet skikkelig opp i trygdeskandalen. At saker som burde vært behandlet på nytt ikke blir det, og at det er for få som klager.

– Inngangsporten tettet

Det er først når Nav har behandlet en sak på nytt, og avgjørelsen er at tilbakebetaling ikke er aktuelt, at man kan få fri rettshjelp – uavhengig av inntekt.

Lægreid mener tallene fra Nav og fylklesmannsembetene viser at ordningen ikke treffer målgruppen. Han er også kritisk til at det ikke er mulig å søke advokathjelp før Nav har behandlet saken.

– Problemet her det er jo at ordningen jo har tettet inngangsporten til å få behandlet en sak på nytt. For det er ingen dekning i denne ordningen for å få advokathjelp til å vurdere og framsette et krav om å få et nytt vedtak i en gammel sak.

Dårlig ide

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvar for fri rettshjelp og særordningen. Statssekretær Thor Kleppen Sættem synes det er en dårlig ide å slippe til advokatene før Nav har behandlet saken.

Statssekretær Kleppen Sættem i Justisdepartementet
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Thor Kleppen Sættem (H): – Det viktigste er ikke å involvere advokat i flest mulig saker, men at sakene håndteres best mulig i klagebehandlingen hos Nav.FOTO: KATRIN HELLESNES / NRK

– Jeg skjønner godt at de som er advokater kan tenke seg å bli involvert i flere saker. Men det aller viktigste sett fra samfunnets ståsted er at klagesaksbehandlingen hos Nav er ryddig og god og riktig, sier han.

Sættem er også uenig i at de lave tallene for bruk av ordningen viser at den ikke treffer.

– Jeg velger først og fremst at det skyldes at Navs klagesaksbehandling har håndtert klagesakene på en ryddig og skikkelig måte. Omgjort i de sakene hvor det er riktig, og kanskje også vurdert riktig i de sakene som har fått avslag, sier han.

– Gir god informasjon

Magne Fladby, leder for innsatsteam EØS-saker i Nav, har følgende kommentar til den relativt lave bruken av fri rettshjelp i disse sakene:

– Nav gir god informasjon om den særskilte rettshjelpsordningen i alle vedtaksbrevene. Vi henviser både til Fylkesmannen i Oslo og Viken sin hjemmeside, og informasjon som er lagt ut på nav.no.

Fladby peker på at en mulig årsak til at det er forholdsvis få klager og at ordningen blir lite brukt, kan være at mange av de personene som har fått avslag, ikke har hatt forventninger om utbetaling fra Nav.

– Når vi sender ut vedtak om avslag, så gjør vi også det vi kan for å begrunne avslagene på en forståelig måte. Av de som har fått avslag er det ca. 230 personer som har henvendt seg til Nav og bedt om å få saken vurdert på nytt. De øvrige sakene er identifisert gjennom datauttrekk fra Navs IT-systemer. Her har vi lagt lista lavt for hvilke saker som er tatt opp til ny behandling, skriver Fladby i en epost til NRK.

Denne artikkelen er gjenfortalt fra originalartikkel som man finner her

De fleste syntes det var morsomt. Men det er ingen spøk som er helt uten alvor, sier advokat Olav Lægreid.

– Ja, det var jo en spøk. De fleste syntes det var morsomt, sier advokat Olav Lægreid om Facebook-oppdateringen om advokatfirmaets testament-kampanje. (Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix/Skjermdump)

Les gjerne hele artikklen på dn.no