En ung kvinne ble kortvarig arbeidsufør på grunn av ryggplager, men NAV ga henne verken sykepenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP). Hun måtte anke helt til Høyesterett for å få gjort om vedtaket til NAV. Men selv om dommen er klar, ser vi tegn til at NAV ikke ønsker å endre praksisen sin.
Sakens bakgrunn
I 2016 ble en ung kvinne syk fra jobben sin på grunn av kraftige invalidiserende smerter fra isjias. Hun hadde jobbet i for kort tid til å få rett til sykepenger da hun ble syk, så hun krevde i stedet arbeidsavklaringspenger (AAP).
NAV-kontoret mente at hun ikke skulle ha AAP fordi hun ikke var ufør til ethvert arbeid. Det er ikke helt klart hva slags arbeid de mente at hun kunne ta, smertene tatt i betraktning. Det var kanskje ikke helt klart for NAV Klageinstans heller, for da de behandlet klagen på vedtaket kom de med en helt ny begrunnelse. Klageinstansen mente at kvinnen var for kortvarig syk til å få AAP. Klageinstansen mente at man måtte være arbeidsufør i minst seks måneder for å kunne få AAP, og viste til reglene om sykepengeerstatning.
Sykepengeerstatning er en ordning som er ment å gi arbeidsavklaringspenger til den som ikke trenger oppfølging fra NAV. Fordi sykepengeerstatning kan gis i stedet for vanlig AAP for den som er syk i mindre enn seks måneder, mente NAV Klageinstans at man måtte være syk i minst seks måneder for å få vanlig AAP. Resultatet var at kvinnen ikke fikk verken sykepenger, AAP som sykepengeerstatning eller vanlig AAP.
Dette var kvinnen uenig i, og anket til Trygderetten. Trygderetten opprettholdt vedtaket til NAV. Hun anket videre til Borgarting lagmannsrett, men også lagmannsretten mente at NAVs vedtak var gyldig.
Etter å ha fått avslag fra lokalkontoret og tapt hos klageinstansen, Trygderetten og lagmannsretten, anket hun til Høyesterett. Høyesterett konkluderte med at vedtaket fra NAV var ugyldig og måtte gjøres om.
Høyesteretts behandling
Høyesterett slår først fast flere viktige poenger. Først sier Høyesterett at man ved en klagebehandling ikke bare skal se på om vedtaket var rett utfra opplysningene man hadde da det ble fattet. Man må i tillegg legge vekt på det som har skjedd i ettertid. Dette prinsippet har Høyesterett slått fast tidligere, blant annet i en sak vår advokat Gro Sandvold prosederte for Høyesterett i 2008, HR-2008-897-A – Rt-2008-688.
Dette er viktig fordi det var usikkert hvor lenge kvinnen ville være ufør da NAV-kontoret avslo AAP, men innen vedtaket ble klagebehandlet var det klart at hun var tilbake i jobb omtrent tre måneder senere. Spørsmålet om NAVs vurdering var rett måtte derfor ta utgangspunkt i om en arbeidsuførhet på tre måneder er lang nok til at man kan få AAP.
Det andre viktige poenget som slås fast av Høyesterett, er at helt forbigående uførhet ikke gir rett til AAP. Hvis man må være hjemme fra jobb en dag eller to pga. migrene, får sesonginfluensa eller liknende, så har man trolig ikke rett på AAP. Selv om man er for syk til å gå på jobb akkurat mens sykdommen står på, så er man ikke forhindret fra å «være i arbeid» når man er kortvarig syk.
Høyesterett går ikke konkret inn på nøyaktig hvor lenge man må være syk for å ha rett til AAP. I stedet slår de fast et tredje viktig poeng, nemlig at varigheten må sees i sammenheng med behovet for å finne ut om man kan bli frisk igjen. Folketrygdloven § 11-6 inneholder regler om at for å få AAP så må det være nødvendig med medisinsk behandling og/eller arbeidsrettede tiltak for å finne ut hvor mye man eventuelt er i stand til å være i arbeid. Dermed kan selv veldig kortvarig arbeidsuførhet tenkes å gi rett til AAP hvis man ikke kan være sikker på varigheten og omfanget uten behandling og/eller tiltak.
Det siste poenget Høyesterett slår fast, er at man kan ha rett på vanlig AAP selv om man er arbeidsufør i kortere enn 6 måneder og ikke har rett på sykepengeerstatning. NAV argumenterte for at reglene om såkalt sykepengeerstatning var et slags gjensidig utelukkende alternativ til vanlig AAP, noe Høyesterett med sin avgjørelse konkluderte med at det ikke er.
Hva gjør NAV?
NAV har endret rundskrivet etter at Høyesterett avgjorde denne saken. NAV brukte et helt år på å endre rundskrivet. Fordi NAV hadde praksis med å avslå AAP ved kortvarig uførhet har NAV antakelig truffet flere avgjørelser som bryter med Høyesteretts avgjørelse.
Rundskrivet som ble endret sommeren 2021 gjengir hovedpoengene fra dommen i Høyesterett, men vi har likevel indikasjoner på at NAV fortsetter å praktisere at man må være arbeidsufør i en viss tid for å kunne få rett på AAP. Saksbehandlerne i NAV jobber ikke bare utfra rundskrivene, men også utfra interne «rutiner» og veiledninger. Disse deler sammensatte vurderinger opp i enkeltprosesser og måter å samhandle på. Resultatet er i noen tilfeller at viktige juridiske vurderinger blir forenklet for mye. Vi har bedt om innsyn i disse interne rutinene uten å få dem. Vi antar derfor at det vil bli flere klager på dette i fremtiden, og ikke umulig at det blir en omkamp i Høyesterett om dette.