På denne siden kan du lese om hva arv er, arverettens historie, og hovedtrekkene i norsk arverett. På noen områder bør du alltid få bistand av advokat, som for eksempel ved opprettelse av testament og ektepakt, skifte av større dødsbo, skatteplanlegging og konfliktløsning, og disse områdene er dekket av egne artikler. Du finner disse temaartiklene på lenkene nederst på denne mer generelle siden.
Arvereglenes historie
Arveretten er, sammen med regler om eierskap, ekteskap og straff, blant de eldste rettsområdene vi kjenner. Da tidenes morgen har vi mennesker laget regler om hvem som skal få tingene våre når vi en dag dør. Uenighet om fordeling av arv er kjent tilbake til begynnelsen av skrevet historie. Historiens første ordentlige advokater oppsto i antikkens Roma, og de første sakene de førte var arveoppgjør. På denne siden gir vi en oversikt over prinsippene og bakgrunnen for arvelovgivningen.
Hvorfor er arv viktig for oss?
Det er særlig tre grunner til at arv og reglene om arv er viktige for både samfunnet og oss selv:
Du bestemmer selv over det du eier
For det første har man din rett som eier til å bestemme over det som er ditt. Eiendomsrett er kanskje det viktigste rettsområdet gjennom historien, og alle samfunn har behov for klare regler om hvem som eier hva. Denne retten har generelt aldri vært begrenset til kun å gjelde mens man lever. De fleste samfunn har eksempelvis både arveavgift og regler om hva man kan bestemme etter at man er død.
Må dødsboet dekke kreditorenes krav?
For det andre behøver kreditorene å vite at det er trygt å låne eller investere penger. Tenk om banken tapte hele boliglånet hvis låntakeren døde før lånet ble innfridd? Arvingenes rett er derfor normalt begrenset til å gjelde det som er igjen i et dødsbo etter at gjelden er gjort opp og kreditorene har fått sitt. Et dødsbo betyr rett og slett bare «den samlede formuesmassen til den som er død», og er som regel en forlengelse av den avdødes rettigheter og plikter frem til arvingene overtar arven.
I arvelovgivningen er det viktige regler som arvinger må være klar over. Disse reglene bestemmer hvordan kreditorene melder krav mot dødsboet, hvordan man kan avskjære kreditorenes krav, og når arvingene får personlig ansvar for kreditors krav. Man bør ikke ta imot arv uten å vite hvor mye gjeld avdøde hadde.
Behov for økonomisk trygghet og forutsigbarhet
For det tredje har man familiens og slektens behov for visshet, trygghet og forutsigbarhet. Historisk sett har det vært bred adgang til å testamentere over arven sin som man selv vil, men de siste par hundre årene er denne retten blitt både begrenset både i omfang og av formkrav. Det man ikke bestemmer over selv går videre til arvingene på den måten som loven bestemmer.
I noen land går arven først og fremst til ektefellen, med mindre annet er bestemt, men i Norge går arven først og fremst til de såkalte livsarvingene, barna. For å unngå at eventuelle ektefeller kommer dårlig ut har man regler om uskifte. Uskifte er noe som er relativt unikt for Norge, og betyr, kort og generelt, at den ektefellen som lever lengst fortsetter å leve som før. Man behøver generelt ikke å måtte gjøre opp arv med arvingene til den som er død før etter at man selv også er død.
Arvens nærhet til familieretten
Arveretten har klare forgreninger til familie- og barneretten. Tidligere har fedre eid sine barn, nå har foreldre en fostringsplikt. Dermed er økonomien i familien av betydning for barnas velferd. Foreldrenes økonomi blir ikke nødvendigvis slått sammen bare fordi man gifter seg eller får barn sammen, og man kan fint ha helt adskilt økonomi. Med særkullsbarn, altså barn som den ene har utenom ekteskap/samboerskap med en annen, er det blitt ekstra viktig å sikre egne barn – eller, i noen tilfeller, begrense deres arverett til fordel for den nye ektefellen. Det er mange måter å bruke familieretten til å legge føringer for fremtidig arv, spesielt gjennom ektepakter. Alle advokater som jobber med dette er derfor avhengige av å forstå arveretten og familieretten under ett.
Tips til videre lesing
Nedenfor kan du følge lenker til sider med mer informasjon om detaljene i arvereglene. Her kan du lese mer om hvem som arver etter loven. Dette er mest aktuelt hvis det ikke er opprettet testament, som du kan lese på siden om det. Du kan også lese om hva en fremtidsfullmakt er, og om arv, arveavgift og generasjonsskifte.
Vi har også en side om uenighet om fordeling av arv. På den siden kan du lese mer om hvilke vanlige problemer som oppstår i forbindelse med arveoppgjør / skifte, og mer om når du bør kontakte advokat. Husk: Det er alltid gratis å ta en telefon til oss. Fordi vi er spesialister på arverett kan vi ofte fortelle deg veldig raskt om du trenger advokathjelp eller ikke.