Det er en kompleks oppgave å navigere gjennom lovverket tilknyttet arbeidsavklaringspenger (AAP). Dersom du mottar AAP eller skal søke om det, er det likevel lurt å forstå de ulike situasjonene som kan føre til opphør, avslag eller stans av ytelsen. I denne artikkelen vil vi derfor belyse de viktigste reglene, lovene og rammene rundt AAP, samt gi deg nyttige råd dersom du ender opp i en situasjon uten AAP.
Hva er AAP?
Arbeidsavklaringspenger (forkortet AAP) er en inntekt du får i en periode der du har en uavklart arbeidsevne, vanligvis etter en lengre sykmelding. AAP blir utbetalt parallelt med at du gjennomgår medisinsk behandling, arbeidsrettede tiltak og/eller annen oppfølging for å komme deg tilbake i arbeid. “Å prøve ut arbeidsevnen” er en sentral del av AAP-metodikken til NAV, nesten uansett hvilken sykdom eller lidelse det er snakk om. Det vil si at det bare gjøres unntak fra dette ved svært alvorlig sykdom med relativt kort livsprognose.
Hvem har rett på arbeidsavklaringspenger?
For å ha rett på AAP er det flere vilkår som må oppfylles, blant annet:
- Arbeidsevnen din må være redusert med minst 50 prosent
- Helseutfordringer (sykdom, skade eller lyte) må være en vesentlig årsak til den reduserte evnen til å opprettholde eller skaffe inntektsgivende arbeid
- Hvis du oppfyller vilkår 1 og 2, men NAV er usikre på om du kan komme deg tilbake til arbeidslivet, må du under utredning eller behandling i helsevesenet og/eller delta i arbeidsrettede tiltak i regi av NAV
Les mer her – Viktige vilkår for AAP
Hvor lenge kan man gå på AAP?
Den ordinære stønadsperioden for AAP er tre år, med en mulighet for ytterligere forlengelse på to år (totalt 3+2 år). Stønadsperioden kan altså, etter de ordinære reglene, forlenges med inntil to år, dersom:
- Man allerede er i arbeid og anses å være nær å kunne øke arbeidsevnen sin, eller
- Man deltar på opplæringstiltak (kurs eller skole)
AAP og arbeidsrettede tiltak i regi av NAV
Når det gjelder AAP og arbeidsrettede tiltak i regi av NAV, er det en klar sammenheng mellom NAV-loven (særlig paragraf 14a) og folketrygdloven kapittel 11. Det er disse lovene, samt tilhørende forskrifter, som regulerer hvordan NAV jobber med AAP.
Til høyre kan du se en plansje med oversikt over metodikken og den interne arbeidsfordelingen i NAV når det gjelder prosessen rundt AAP.
Hvordan fungerer AAP-ordningen?
NAV arbeider med AAP langs et tiltaksspor og et saksbehandlingsspor samtidig.
Saksbehandlingssporet går ut på at det blir gjort en rekke skriftlige vurderinger som søkeren har krav på tilgang til, som behovsvurdering og arbeidsevnevurdering (se steg 1 i plansjen). Søkeren har også krav på tilgang til sin aktivitetsplan eller individuelle plan (se steg 2 i plansjen).
Tiltakssporet går ut på at søkeren gjennomfører arbeidsrettede tiltak, der formålet er å teste og avklare arbeidsevne. I steg 3 (se plansje) ser du alle synonymene som dekker et og samme fenomen: at vedkommende gjennomfører tiltak for å avklare arbeidsevnen.
Utfallet av de arbeidsrettede tiltakene blir så skriftliggjort i en sluttrapport fra tiltaksarrangøren. Sluttrapporten vil så gå tilbake til NAV, som vil foreta en ny arbeidsevnevurdering. Ettersom stønadsvedtakene ofte varer seks måneder om gangen, blir disse arbeidsevnevurderingene normalt foretatt inntil to ganger i året.
Da er det videre to muligheter:
- Tiltaksspor: Søkeren fortsetter i steg 1, steg 2 og steg 3. Det finnes ingen lovregulert grense for hvor mange ganger NAV kan mene det er hensiktsmessig å fortsette dette sporet.
- Ytelsesspor: Det vurderes om søkeren skal ha AAP videre eller om søkeren skal ha uføretrygd (se plansje: blå og grønn boks nærmest rød linje til venstre). I prinsippet vurderes dette en gang i året, men kan også gjøres oftere. Det er for eksempel naturlig å gjøre dette når det foreligger en ny sluttrapport fra et arbeidsrettet tiltak, eller hvis det kommer vesentlig ny medisinsk dokumentasjon.
Mange opplever problemer med at vedtak og vurderinger kommer i kollisjon med hverandre. For eksempel kan NAV lokalt mene at det ikke har noen hensikt å forsøke flere arbeidsrettede tiltak, og anbefaler da å søke uføretrygd. Vedtaket blir truffet av NAV Arbeid og ytelser Uføretrygd, som kanskje avslår søknaden. Det framstår som et paradoks at NAV er uenig med seg selv i disse tilfellene, men forklaringen på at dette skjer ofte, er oppgavefordelingen mellom NAV Arbeid og ytelser og NAV lokalt.
En annen viktig del av årsaken er at regelverket er komplisert og er gjenstand for tolkning. Dette bidrar til at NAV ikke sjelden gjør feil, og at man må klage ved bruk av advokat for å få rettet opp i feilene.
Dersom du står oppi en sak mot NAV når det gjelder AAP, vil vi derfor sterkt anbefale at du søker bistand fra en advokat med spesialisering i trygderett.
Slutt på arbeidsavklaringspenger – hva nå?
Har du fått vedtak om opphør av AAP?
Opphør av AAP vil si at utbetalingene av AAP opphører framover i tid. Dette skyldes vanligvis at NAV lokalt ikke har funnet noe grunnlag for å anbefale videre arbeidsrettede tiltak. Det er opp til NAV-kontoret å vurdere hvilke og hvor mange tiltak som er aktuelle for hver person.
Opphør av AAP vil derfor si at NAV er av den oppfatning at:
- Søkeren er varig ufør. Søknad om uføretrygd er veien videre.
- Søkeren er arbeidsfør igjen. Det er ikke behov for flere tiltak og vedkommende blir overført til standardinnsats (arbeidsformidling).
NAV-kontoret vil konkludere om dette hver gang søkeren er tilbake på steg 1 (se plansje). Trenger NAV mer informasjon om vedkommendes arbeidsevne, ja eller nei? Hvis NAV-kontoret er av den oppfatning at det ikke trengs mer informasjon, vil AAP videre være utelukket. Dersom NAV-kontoret trenger mer informasjon, må vedkommende fortsette med tiltak og har derfor i utgangspunktet krav på AAP.
Ved opphør av AAP er det flere ting som kan skjære seg. Du kan få opphør av AAP fordi NAV lokalt eller NAV Arbeid og ytelser AAP ser for seg at du skal over på uføretrygd, men så treffer en annen avdeling i NAV (NAV Arbeid og ytelser Uføretrygd) et vedtak om avslag på uføretrygd. Du blir da stående uten verken AAP eller uføretrygd, og derfor kastet ut i et økonomisk tomrom.
Dette skjer ikke sjelden, og Advisio har mange klagesaker som inkluderer både opphør av AAP og avslag på uføretrygd.
Dersom du har fått et vedtak om opphør av AAP som du ikke er enig i, kan våre advokater med spesialisering i trygderett bistå deg i saken mot NAV.
Kontakt oss for en uforpliktende prat om din sak!
Har du fått vedtak om stans av AAP?
Stans av AAP er som regel en sanksjon mot rettsstridig atferd. Det vil med andre ord si at du har foretatt deg noe som NAV mener er grunnlag for å stanse utbetalingene, selv om du ikke er “ferdig avklart”.
Typiske årsaker til stans av AAP er følgende:
- Manglende innsending av meldekort
- Manglende deltakelse i tiltak
- Uoverensstemmelse med veileder/saksbehandler i NAV lokalt
- Utenlandsferie (utenfor EØS) uten å ha gitt beskjed til NAV
Les mer om aktivitetsplikten på AAP her
NAV overser ofte at du har unnskyldelige grunner til å ha unnlatt å gjøre det du ellers hadde plikt til, og det blir derfor ofte rettmessig å klage på vedtakene.
Våre advokater bistår deg ved urettmessig stans av AAP – kontakt oss her
Avslag på AAP – hva nå?
Hva er typiske årsaker til avslag på AAP?
Den vanligste årsaken til avslag på AAP er at NAV lokalt mener søkeren ikke er syk nok og/eller ikke har behov for ytterligere arbeidsrettede tiltak eller medisinsk rehabilitering.
Avslag på AAP kan også ha sin bakgrunn i et annet vedtak til søkerens fordel, som NAV eventuelt har tenkt å treffe umiddelbart etterpå. Dersom vedkommende har svært alvorlig sykdom og kort livsprognose, kan NAV mene at uføretrygd vil være den aktuelle ytelsen, ettersom den medisinske situasjonen allerede er avklart.
Når lønner det seg å klage på avslag om AAP?
Dersom du har fått avslag på søknad om AAP, kan du velge å klage. Regelverket er imidlertid såpass komplisert at vi ikke vil anbefale deg å klage på egen hånd. Vedtakene bygger på sammensatte medisinske og juridiske vurderinger som det krever spesiell fagkompetanse for å overskue. Dersom saken din ikke egner seg som et advokatoppdrag, er dette som regel fordi du ikke burde klage.
Det er særlig to grunner til at det vil være rettmessig å klage på avslag om AAP:
- Den medisinske dokumentasjonen er vurdert feil
- Feiltolkning av loven fra NAV sin side
Skal du klage på en sak om AAP? Søk bistand fra Advisio sine advokater
Hvis AAP-saken din avsluttes uten at du har jobb eller uføretrygd, burde du kontakte oss. Våre trygderettsadvokater har både den praktiske erfaringen og juridiske kompetansen som skal til for å bistå deg.
Det er både gratis og uforpliktende å kontakte oss for å få en kvalifisert second opinion!