For å få sykepenger må du være for syk til å jobbe. Dette har to sider: Du må være syk eller skadet, og dette forholdet må gjøre at du ikke kan tjene penger ved jobbe (uførhet). Dette kalles det doble sykdomsvilkåret.
På denne siden forklarer vi bare om selve uførheten og sammenhengen mellom sykdom og uførhet.
Uførhetsbegrepet
Ordet «uførhet» betyr kort og godt, at du som følge av sykdommen har en funksjonsnedsettelse som gjør ikke klarer å jobbe like mye som før. Dette er et økonomisk begrep, som sammenlikner inntekt før uførhet og inntektsmuligheter etter uførhet. Dette skiller seg litt fra arbeidsavklaringspenger, men er ganske likt uføretrygd.
Her ser du altså de tre vilkårene som ligger i dette; det må foreligge en sykdom, det må foreligge en uførhet, og uførheten må skyldes sykdomnmen.
For å beregne hvor stor uførheten er ved graderte sykepenger går man frem omtrent som følger:
Den økonomiske størrelsen før man ble syk bestemmes på bakgrunn av hva man faktisk har hatt av pensjonsgivende inntekt. Hva dette er kan du se mer om i avsnittet om arbeidslivstilknytning på denne siden. Denne størrelsen bestemmes utfra skattemeldingen, skatteoppgjøret, lønnsslipper og så videre. For den som har vært i fast jobb over en viss tid, så volder ikke dette noe problem. Alle vet hva du har tjent som arbeidstaker, det har vært innrapportert til både skatte- og trygdemyndighetene, og er ikke problematisk. Litt verre kan det være for den som bytter jobber ofte, har mottatt noe trygd underveis eller levd av andre inntekter enn dem som gir pensjonsopptjening. Men helt generelt, hvis du har vært i fast jobb over en viss tid, så er ikke dette noe problem.
Den økonomiske størrelsen etter at du ble syk er en litt mer sammensatt vurdering. Det kan jo hende at du ikke har en jobb å gå til lenger, for eksempel fordi du var midlertidig ansatt da du ble syk eller fordi du er blitt syk på en måte som gjør at du aldri kan gå tilbake til jobben. Det man gjør er å forsøke å konstruere en tenkt størrelse som tar utgangspunkt i muligheten man har for å være i arbeidsrettet aktivitet. Man forsøker å finne ut hva det er realistisk at du skal kunne gjøre, gitt mulighetene du har på arbeidsmarkedet sett i lys av begrensningene dine.
Men, fordi de fleste er kortvarig syke fra et etablert arbeidsforhold, som de så går helt tilbake til, så volder ikke dette spesielle utfordringer.
Årsakssammenheng
Som det står i loven, må uførheten «klart skyldes» sykdom, og funksjonsnedsettelsen må gi et inntektstap.
I praksis kan dette by på problemer fordi det er flere grunner som til sammen gjør at man ikke kan jobbe. Sykdom er gjerne bare én av grunnene. For å løse dette har vi en hovedårsakslære; hva er det som fremstår som hovedårsaken til at man har en funksjonsnedsettelse?
Utgangspunktet i folketrygdloven er sannsynlighetsovervekt. Altså, hvis det er mer enn 50% sannsynlig at noe er hovedårsaken, etter en vanlig vurdering av alle opplysningene i saken, så anses det som hovedårsaken. Men når loven bruker ordene «klart skyldes» så kreves det noe mer. Det er en såkalt skjerpet bevisvurdering. Det må i utgangspunktet ikke være noen tvil om hva som er årsaken til at man har et funksjonstap.
I de fleste saker volder ikke dette noen problemer, men kontakt oss hvis du opplever problemer med NAV.
Økonomiske og sosiale problemer gir ikke rett, men….
En viktig lovregel er en presisering i samme paragraf som reglene over står i, nemlig setningen om at sosiale problemer og økonomiske problemer ikke gir rett til sykepenger.
Altså, det kan lett tenkes at man har det vanskelig hjemme, og fordi man har det vanskelig hjemme tar man noen dager egenmelding for å løse utfordringene hjemme. Det har man ikke uten videre rett til.
Tilsvarende kan det tenkes at man har flere jobber samtidig, og får tilbud om to vakter samtidig. Man takker ja til den begge vaktene, og sender egenmelding til den ene arbeidsgiveren for å få både sykepenger (i arbeidsgiverperioden) samtidig som man jobber hos den andre arbeidsgiveren. Disse tingene er jo ikke greit.
En vanlig problemstilling vi får gjelder de såkalte bestridelsene, altså der hvor arbeidsgiveren nekter å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden fordi arbeidsgiveren mener at arbeidstakeren ikke egentlig er syk. For eksempel står man i en arbeidskonflikt, med langvarig krangling med sjefen og liknende, før man oppsøker lege for å få en sykemelding for at man er for syk til å jobbe. Arbeidsgivere har gjerne ikke lyst til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, og sier fra til NAV at dette protesterer de på. Men det behøver ikke ligge noe dårlig bak dette fra arbeidstakeren side, det kan godt være at vedkommende synes at konflikten med sjefen er så vanskelig, at vedkommende får symptomer på sykdom som migrene, oppkast og så videre.
For å løse dette har man utviklet en lære om primær- og sekundærbelastningen. Selv om konflikten på arbeidsplassen kan fremstå som hovedårsaken, primærbelastningen, så har man likevel rett på sykepenger dersom sekundærbelastningen i seg selv er alvorlig nok til å forklare fraværet – og dermed også inntektstapet.
Oppsummering
For å få sykepenger må man være syk, sykdommen må klart føre til et fuksjonstap, og funksjonstapet må gjøre at man har et økonomisk tap (uførhet). Hvis NAV mener at disse vilkårene ikke er oppfylte for deg, så må du kontakte oss.