Dagpengene reduseres når du selv er skyld i arbeidsløsheten
Dagpenger er en offentlig forsikring mot ufrivillig arbeidsledighet. Til mer ansvar du selv har for arbeidsledigheten din, til mindre rimelig er det at forsikringsselskapet, altså Folketrygden, skal dekke tapet ditt. Tankene om ansvar og plikt står sterkt i dagpengereglene, og man har en ventetid for den som selv har skyld for egen ledighet.
Den som uten rimelig grunn har sagt opp egen stilling eller sluttet, kan bebreides for oppsigelsen eller er blitt arbeidsledig fordi han eller hun har latt være å ta imot tilbud om annet arbeid, må vente hele 18 uker før man får utbetalt dagpenger. Hvis man gjentatte ganger har nektet å ta imot annet arbeid må man vente hele 6 måneder før man kan få dagpenger.
Dermed får det en betydelig konsekvens å slutte i jobben uten å ha annet arbeid å gå til, eller på andre måter forårsake eller tilskynde egen ledighet.
Det er selvfølgelig ikke slik at alle tilfeller omfattes. For eksempel skal man ikke behøve å stå i et arbeidsforhold hvor man blir utsatt for mobbing eller andre vesentlige brudd på arbeidsavtalen. Men bevisbyrden ligger på den som blir arbeidsledig. Vurderingsformen for hva som er rimelig må sees i sammenheng med de øvrige vilkårene i loven, som eksempelvis at man må være villig til å ta ethvert arbeid i hele riket; man kan ikke påberope seg at det er rimelig å si opp en stilling som man ellers må være villig til å ta for å kunne anses som reell arbeidssøker.
Bortfall når du nekter å ta imot jobb
Tilsvarende blir man straffet med et tidsbegrenset bortfall av dagpengene når man er kommet inn i ordningen, men nekter å ta imot et tilbud om arbeid. Det samme skjer hvis man nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak som NAV mener at man skal delta på. Straffen er den samme som ved forlenget ventetid; 18 uker første gang, og deretter 6 måneder.
Disse vilkårene praktiseres ulikt over tid. Under koronapandemien var NAV generelt mer forsiktige med å stille krav om mobilitet og aktivitet, og i perioder med lav arbeidsledighet er det fornuftig av NAV å godta at man for eksempel står noe lenger utenfor arbeidslivet i påvente av en jobb lokalt, enn å måtte flytte halve landet over for å ta en kortvarig stilling der. I perioder med høy ledighet, derimot, hvor det er få ledige jobber, vil NAV derimot legge større press og kreve mer av den som mottar dagpenger. NAV har ansvar for å sikre at dagpengemottakere kommer i arbeid, og sanksjonshjemlene i folketrygdloven er der for å tvinge frem den ønskede mobiliteten.
Når kan advokaten hjelpe deg?
Konflikttemaet i disse sakene er om NAV har gått for langt i å stille krav, og om man har vært for streng med tanke på vurderingen av hva som er rimelig. Det er gratis og uforpliktende å ta kontakt med oss for å få en kvalifisert vurdering av vedtaket fra NAV.