Hvordan meldekort fungerer
Den som får innvilget dagpenger får i utgangspunktet innvilget dagpengene som om man var helt arbeidsledig. Hvis man jobber, så blir dagpengene redusert forholdsmessig. Man må føre arbeidet tid på meldekortet, time for time.
Med arbeidet tid menes tid man bruker på arbeid som normalt er lønnet. Det mest opplagte tilfellet er at man jobber hos samme arbeidsgiver som tidligere, men i redusert stilling. Det kan skyldes nedskjæringer, svak ordretilgang og liknende. I disse tilfellene er dagpengeregelverket utformet slik, at du får ca 60% av tidligere lønn for timene du ikke jobber, innenfor rammene av reglene for øvrig.
De reduserte dagpengene beregnes med utgangspunkt i at man har en vanlig arbeidstid på X timer i uken, og så blir dagpengene redusert med hvor mange timer man jobber sett opp mot den vanlige arbeidstiden. Hvis den vanlige arbeidstiden er 15 timer i uken, og man jobber 5 timer, så får man utbetalt fulle dagpenger med 1/3 reduksjon, altså for 10 timer i dette eksemplet.
Det er i utgangspunktet ikke så viktig om du faktisk får lønn, eller hvor mye lønn du får. Som forklart over skal dagpengene reduseres mot tiden man jobber, ikke mot lønna man eventuelt får. Hvis man får uforholdsmessig høy lønn blir det et spørsmål om timeføringen er korrekt, og man kan risikere at NAV ber om nærmere dokumentasjon på arbeidet man faktisk har gjort. Hvis lønnen er uforholdsmessig lav eller fraværende, som ved rent hobbypreget aktivitet, ulønnede verv, ulønnet idrettsaktivitet, ulønnet kunstnervirksomhet på amatørbasis, ulønnet frivillighetsarbeid og liknende, så kan man slippe å føre dette på meldekortet.
Hvis du er i tvil om du skal føre noe på meldekortet må du spørre NAV. Husk av veldig mange klagesaker på dagpengeområdet skyldes feil med føring av meldekortene. Derfor bør du ha dialogen med NAV svart på hvitt. Det sikrer du aller best ved å skrive til NAV på Ditt NAV. Hvis du ringer dem må du be om at det journalføres et referat som presist forteller deg hva du må gjøre i situasjonen din.
Her kan du lese om bonuser, etterslepsinntekter, feriepenger, kapitalinntekter med mer.
Samordning (flere NAV-ytelser samtidig)
Det er tre viktige utgangspunkter når man kan ha rett på flere NAV-ytelser samtidig:
- Man får bare dekket et inntektstap én gang. Hvis vi tenker oss at du har jobbet 37,5 timer i uken, blir både syk og arbeidsledig samtidig, så må vi tenke oss ytelsene du har rett på som å skulle dekke 37,5 timer. Den timen du får dekket av én ytelse kan ikke samtidig dekkes av en annen. Men du kan få mange ytelser i kombinasjon.
- Man kan i utgangspunktet velge den mest gunstige løsningen. Hvis du tenker at enhver gitt time kan dekkes av to ulike ytelser, og du bare har rett på en av dem, så kan du velge hvilken ytelse du vil ha. Forutsatt, naturligvis, at du har rett på begge deler samtidig.
- Hvis man har rett på både en full ytelse og en redusert ytelse for den samme gitte tiden, så kan man velge den gunstigste kombinasjonen. Den mindre gunstige ordningen reduseres forholdsmessig mot den bedre ordningen, slik at man får dekket 100% av inntektstapet.
Hvis du skulle bli syk mens du mottar dagpenger, så har du ikke rett til å velge. Grunnen til det er at du ikke er reell arbeidssøker når du er syk, eller for tiden du er syk. Da skal du ha sykepenger. Dette blir praktisk ordnet av NAV på bakgrunn av sykmeldinger.
I vår erfaring er NAV ofte flinke til å sikre at samordning går rett for seg. Skulle du likevel få problemer, så må du kontakte oss for en uforpliktende samtale. Vær spesielt oppmerksom på at NAV kan avslutte én ytelse den ene dagen, starte en annen ytelse noen dager senere, og så glemme dagene mellom. Dette kan vi hjelpe deg med.
Midlertidig ansatte: Dagpenger eller AAP?
Midlertidig ansatte som blir langvarig syke opplever ofte bli forvirret av svarene fra NAV når det nærmer seg den såkalte maksdatoen på sykepenger. Skal jeg søke AAP eller dagpenger, spør de. Det er vanskelig å svare på det spørsmålet fordi det avhenger så mye av om man føler seg i stand til å jobbe mer eller mindre enn ca halv stilling. I tillegg er ikke spørsmålet løst helt klart i loven.
Utgangspunktet er likevel at den som har vært langvarig syk og som er usikker på om han kan jobbe mer eller mindre enn halv stilling, skal ha arbeidsavklaringspenger. Og hvis man skal ha arbeidsavklaringspenger kan man ikke få dagpenger. Man kan ikke få f.eks 50% dagpenger og 50% arbeidsavklaringspenger; det er enten eller, og hvis man er syk så er AAP rett alternativ for deg.
Statistikken viser at den som har vært langvarig sykmeldt ofte har store vansker med å komme i arbeid. Derfor er det viktig at du velger arbeidsavklaringspenger om du kan velge, for det er da NAV kan sette inn de store kreftene på å få hjulpet deg. Hvis du velger dagpenger når du er syk risikerer du at oppfølgingen kommer sent i gang, og i tillegg at det blir vanskeligere å sikre deg for eksempel uføretrygd. Så du må tenke grundig gjennom hva det er sannsynlig at du får til på egenhånd; hvis du er klar for å komme i jobb, så er dagpenger rett ytelse, men hvis du er syk og usikker på jobb, så er AAP rett ytelse.