Når noen dør uten å ha barn (livsarvinger) og ikke har skrevet testament, er det arveloven som regulerer hvem som arver og fordelingen mellom dem. Gjennom et testament står en barnløs, enslig person nærmest fritt til å bestemme hvem som arver, med noen viktige unntak. Les mer om begrensningene og reglene om hvem som arver barnløse her.
Forskjellen mellom livsarvinger og arvinger etter loven
Hvem som i utgangspunktet har rett på arv, fremgår av arveloven. Her skilles det mellom livsarvinger og andre arvinger. Livsarvinger er barn av avdøde eller disse barnas etterkommere. Andre arvinger etter loven er nære slektninger som foreldre og søsken, men eventuelt også nevøer og nieser, besteforeldre, tanter og onkler, samt søskenbarn. Disse kaller man i arveretten for slektsarvinger. Deres arverett er aktuell når avdøde ikke har egne etterkommere.
Hvis en barnløs person har ektefelle eller samboer, har slektsarvingene rett til en del av arven etter loven. Samboeres arverett er også mer komplisert enn dette. Men arvelateren kan i disse tilfellene sørge for at ektefellen eller samboeren arver alt, gjennom å opprette et testament. Vi anbefaler å engasjere profesjonell juridisk hjelp, med spesialisering i arverett, for å gå gjennom situasjonen i disse tilfellene.
Arverekkefølge etter arveloven
Slekten deles inn i tre såkalte arvegangsklasser, hvor den første linjen er avdødes egne barn og deres etterkommere, den andre går via avdødes egne foreldre til avdødes søsken og deres etterkommere, og den tredje går via besteforeldre til tanter, onkler og deres barn. Men det stopper med søskenbarn – etterkommere av fettere og kusiner har ingen lovbestemte rettigheter, og det har heller ikke tremenninger eller fjernere slektninger.
Andre arvegangsklasse får bare arv etter arveloven hvis ingen i første arvegangsklasse lever, og tredje arvegangsklasse får bare arv hvis heller ikke noen i andre arvegangsklasse lever. Loven angir også en prioritetsrekkefølge, slik at det eldste slektsleddet i hver arvegangsklasse har prioritet framfor neste generasjon. Dette er i tråd med prinsippet om at arv etter en person først er aktuelt når vedkommende har gått bort.
Hvem arver barnløse uten arvinger?
Finner vi ingen arvinger i noen av arvegangsklassene, kan fjernere slektninger få arven, hvis de sender en søknad til Kommunal- og distriktsdepartementet om det.
Ellers skal formuen som utgangspunkt gå til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge, og midlene blir da administrert av Kulturdepartementet. Dette følger av arveloven § 76 og er ytterligere regulert i forskrift.
Men dette siste er altså bare aktuelt hvis den barnløse arvelateren ikke har slektsarvinger, og heller ikke har opprettet et testament.
Les mer om arvegangsklasser og arveloven her
Arv etter barnløs med ektefelle
Dersom avdøde etterlater seg en ektefelle, men ingen livsarvinger, har den gjenlevende ektefellen rett på halvparten av arven. Den andre halvparten tilfaller foreldrene eller deres etterkommere. Dersom avdøde verken har livsarvinger eller slektsarvinger, vil ektefellen arve alt. Gjenlevende ektefelle har uansett krav på seks ganger folketrygdens grunnbeløp i minstearv.
Ved spørsmål om fordeling av arv når den ene ektefellen dør, er ikke arveloven laget for å kunne håndtere alternative spørsmål som “mine og dine barn”. Derfor velger mange å skrive en ektepakt for å sikre en god løsning når den ene ektefellen dør. Våre advokater har lang erfaring med å se arveloven og ekteskapsloven i sammenheng – og kan skreddersy gode løsninger for deg.
Arv etter barnløs med samboer
Retten til arv som samboer gjelder kun i visse tilfeller. Utgangspunktet er altså at samboere ikke har rett til arv. Arveloven fastsetter noen unntak fra dette.
For det første har samboeren rett til arv dersom man har, har hatt eller venter barn sammen. Dette vil si at samboere uten felles barn ikke har en lovbestemt arverett. Dessuten kan samboerens arverett begrenses ved testament, selv om avdøde hadde barn med vedkommende.
For det andre kan gjenlevende i et samboerskap uten barn ha rett til arv, dersom samboerskapet har vart i minst fem år fram til dødsfallet, men dette beror i tillegg på at avdøde har opprettet et testament som fastsetter en slik arverett.
Arv etter samboer med testament
Som vi ser, er samboeres arverett mer komplisert enn ektefellers arverett. Lovgiver har bevisst valgt å regulere ekteskap og samboerskap forskjellig i arvesammenheng. Dette gjør også at det i mange tilfeller vil være anbefalt å opprette et testament for å avklare arv ved samboerskap. Våre advokater hjelper deg gjerne med å opprette et testament. Vi har god erfaring med opprettelse av både vanlige og gjensidige testament, så vi finner en løsning som passer for deg.
Arv etter samboer hvis barn dør først
Som nevnt kan samboers arverett blant annet oppstå hvis man har hatt felles barn. Dette kan forklares litt nærmere.
Hvis den avdøde og samboer har barn, men barnet dør, vil samboer ha retten til arv i behold på grunnlag av felles barn. Dette gjelder altså dersom barnet dør før en av partene i samboerskapet dør. Retten til arv innebærer her at samboeren får krav på fire ganger folketrygdens grunnbeløp før det blir noen arv å fordele på andre arvinger. Dette er samme arv som en ektefelle også har krav på, og som kalles minstearv.
Arv etter barnløs med testament
Dersom du oppretter et testament, står du i stor grad fritt til å bestemme hvordan arven din skal fordeles. Det finnes imidlertid noen begrensninger. Den aller viktigste begrensningen gjelder dersom du etterlater deg barn – pliktdelsarv til livsarvingene. Ved spørsmål om hvem som arver barnløse, er det ingen pliktdelsarv å ta hensyn til.
Videre vil den gjenlevende ektefelles krav på arv kunne begrenses i et testament. Dette forutsetter at vedkommende har hatt kunnskap om testamentet i forkant av dødsfallet, med unntak av særskilte situasjoner der dette ikke er mulig. Den gjenlevende ektefellens krav på minstearv kan ikke fratas ved testament.
Oppsummering
Dersom ikke noe annet er bestemt, er det arveloven som bestemmer hvem som arver når man ikke har barn. Dersom den avdøde er barnløs, finner vi de første rettmessige arvingene i andre arvegangsklasse, som i første omgang er den avdødes foreldre.
Etter arveloven skal derfor all arven gå til slekten, med mindre den barnløse etterlater seg en ektefelle. Da skal halvparten av arven gå til den gjenlevende ektefellen med mindre noe annet er bestemt, og ektefellen har uansett krav på seks ganger folketrygdens grunnbeløp i minstearv. Dersom den barnløse verken etterlater seg arvinger etter loven eller etter testamentet, er det staten som forvalter arven. Den kan gis til andre slektninger etter søknad, ellers vil den gå til frivillig virksomhet for barn og unge.
Selv om noen av reglene i arveloven er ufravikelige, er det fortsatt i stor grad mulig å planlegge arven sin gjennom blant annet ektepakt og testament. Ettersom arveloven ikke tar hensyn til moderne familiestrukturer og alternative spørsmål rundt arv, kan det være lurt å søke juridisk bistand for å planlegge arven sin.
Våre advokater har lang erfaring og bistår deg gjerne med å sette opp testament, ektepakt, fremtidsfullmakt og bistå med annen arveplanlegging. Dersom du står oppi et konfliktfylt arveoppgjør, har våre advokater også lang erfaring med å føre slike saker for domstolene. Vi støtter deg gjennom hele prosessen og sikrer et rettferdig oppgjør.