Innlegg

Nav-skandalen: – Høringene i Stortinget er poengløse

– Verken det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget eller høringene i Kontrollkomiteen på Stortinget, vil løse Nav-skandalen, sier trygdeadvokat Olav Lægreid.

– Som fagperson og jurist oppfatter jeg høringene som poengløse. Det spiller ingen rolle hva opposisjonen kommer opp med. Flertallsregjeringen kan selv bestemme hvor lenge statsråden skal sitte. Skyldspørsmålene vil heller ikke bli løst, sier advokat Olav Lægreid i Advisio Advokat.

Torsdag og fredag er det høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget om Nav-skandalen.

En rekke sentrale aktører i regjeringen og Nav må forklare seg. Til høringen kommer også tidligere statsråder og direktører.

– Verken det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget eller høringene i Kontrollkomiteen på Stortinget, vil løse Nav-skandalen. Den jobben er det bare Nav og advokatene som kan gjøre, sier Lægreid og legger til:

– Hva skal vi med disse høringene og granskingsutvalget? Hva er vitsen? For meg ser det ut som om granskingsutvalget er blitt et instrument som Nav-ledelsen og regjeringen bruker for å utsette å svare på hva de har tenkt å gjøre med problemet.

I desember opprettet regjeringen en rettshjelpsordning for personer som er rammet av Navs feiltolkning av EUs trygdeforordning. Lægreid skal koordinere arbeidet med trygdesakene.

Les også: Nav-skandalen: –ESA ba norske myndigheter forklare trygdepraksisen allerede i 2015

Toppen av isfjellet

Nav har anslått at rundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige tilbakebetalingskrav som følge av feiltolkningen av EØS-reglene. Lægreid har tidligere sagt at disse sakene trolig bare er toppen av isfjellet.

– Jeg har sagt at det kan dreie seg om flere titalls tusen saker. Da holder det ikke å opprette et innsatsteam med 50 personer som skal ta unna sakene. Med de ressursene som er satt inn så langt, vil man kanskje greie å løse alle sakene innen 2030.

Et eget innsatsteam hos Nav jobber med å identifisere sakene der Nav har feiltolket EØS-reglene for trygdeeksport. 209 saker er ferdigbehandlet, og Nav har så langt utbetalt rundt sju millioner kroner.

Lægreid tror Navs feiltolkning av reglene vil føre til utbetalinger på flere milliarder kroner.

Regjeringen har bevilget 40 millioner kroner til Nav og fem millioner til Trygderetten for å håndtere trygdeskandalen.

– Det er altfor lite. Regjeringen må dra til med én milliard kroner og sette inn langt større ressurser til saksbehandlingen, sier Lægreid.
Les også: Trygdeskandalen: – Øker omfanget med 10-gangen
 

Ubesvarte spørsmål

Setteriksadvokaten har bedt Nav om å klargjøre om andre sakstyper enn arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger omfattes av feiltolkningen. Nav har så langt ikke konkludert.

Spørsmålet om Nav også må se på saker før den nye trygdeforordningen kom på plass i 2012, er heller ikke besvart. Regjeringen har bedt granskingsutvalget avklare dette spørsmålet.

– Det er advokatene og dommerne i Trygderetten og lagmannsretten som kommer til å sette rammene for hvilke saker som er omfattet av Nav-skandalen. Oppryddingsarbeidet kan kun skje gjennom behandling av enkeltsaker, sier Lægreid.

Han mener det er åpenbart at feiltolkningen også gjelder for andre typer trygdeytelser enn de ovennevnte.

– Ser man på reglene for uføretrygd og sammenligner dem med bestemmelsene i EUs trygdeforordning, ser man at det ikke er adgang til å frata folk trygderettigheter for at de har oppholdt seg i utlandet. Jeg er helt sikker på at det er blitt gjort feil også i uføresaker. Det vil enhver skolert jurist se.

Kilde: Dagsavisen

Det var Trygderetten som fikk stanset Navs årelange feilpraktisering av EØS-reglene. Advokatene Olav Lægreid og Anders H. Rosenberg mener likevel at Trygderetten har sluppet for billig unna i Nav-skandalen.

– Vi vil ha et menneskelig NAV

– Trygderetten har i mange år vært et sandpåstrøingsorgan for Nav, sier Olav Lægreid, advokat og ekspert på trygderett. Han har selv jobbet i Trygderetten.

Med sandpåstrøingsorgan menes et organ som passivt godkjenner noe andre har bestemt.

Selv om Trygderetten fikk stoppet Navs årelange og feilaktige praktisering av EØS-reglene, mener Lægreid at det må settes et kritisk søkelys mot ankeinstansen i trygdesaker.

De første kjennelsene i Trygderetten, der det ble slått fast at Nav har praktisert EØS-reglene feil, kom først i 2017. Så langt vet man at flere titalls personer er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag og at mange tusen trygdemottakere urettmessig har fått krav om tilbakebetaling.

– Trygderetten er ansvarlig for å ha avsagt en rekke kjennelser før dette tidspunktet som kan være feil. Dette har skjedd også i tida etter at ESA (EFTAS overvåkingsorgan, jour.anm.) tok spørsmålet opp med departementet i 2015. Det er kritikkverdig at departementet ikke har tatt opp spørsmålet med Trygderetten da de selv ble gjort oppmerksom på problemstillingen, men det er også kritikkverdig at trygdesystemets øverste ankeorgan – Trygderetten – ikke selv har oppdaget problemet mye tidligere, sier Lægreid.

– Tar for lett på oppgaven

Han mener det er et generelt problem at Trygderetten har «en sterk tendens» til å si seg enig med Nav.

– Andelen stadfestelser av Navs vedtak i Trygderetten viser dette, og de siste årene har andelen økt fra rundt 75- til 80 prosent. En av flere faktorer som kan forklare dette, er at Trygderetten vektlegger Navs rundskriv. Trygderetten er ikke bundet av disse rundskrivene, men betrakter dem som relevante og tillegger dem vekt som rettskilde fordi de er uttrykk for forvaltningspraksis, sier han og legger til:

– Trygderettens oppgave er derimot å overprøve uriktige rettsoppfatninger i Nav, også når disse kommer fra direktoratet som lager rundskrivene. Denne oppgaven er ikke Trygderetten seg tilstrekkelig bevisst, og denne saken viser at det har gått helt galt når det gjelder EØS-saker langt tilbake i tid. Jeg mener Trygderetten tar for lett på oppgaven som uavhengig særdomstol på trygdeområdet.

Lægreid mener også at det har vært for dårlig EØS-kompetanse i Trygderetten.

– EØS-forordningen er forskjellig fra de typer rettskilder Trygderettens jurister, og særlig de eldre juristene, er vant til. Jeg tror det har vært en tendens blant dommerne til å søke det kjente og komfortable og å sky utfordringen med å ta fatt i de litt vanskeligere juridiske utfordringene, sier han og legger til:

– Trygderetten lider også under at institusjonen er kraftig underfinansiert, slik at det stadig blir et høyt produksjonspress og fokus på antall behandlede saker. Dette kan ha ført til at både de juridiske utfordringene i EØS-sammenheng og andre større utfordringer er blitt neglisjert over lang tid.

– Du har selv vært rettsfullmektig i Trygderetten. Var du selv involvert i trygdeeksportsaker?

– Jeg er ikke kjent med at jeg har vært involvert i eksportsaker som omfattes av den aktuelle problemstillingen. Imidlertid husker jeg at jeg har deltatt ved behandling av saker som er avgjort ved forenklet kjennelse.

Fortsett til artikkelen på Dagsavisen.no