For å få uføretrygd må det medisinske forholdet (sykdommen, skaden eller lytet) ha medført et varig funksjonstap som er hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt. Dette er egentlig to vilkår.
For det første må den medisinske lidelsen ha medført en funksjonsnedsettelse. Det holder ikke at man er syk; sykdommen må føre til et funksjonstap. De fleste av oss er jo jevnlig syke, for eksempel med forkjølelse, omgangssyke og den slags, og enkelte av oss er kronisk syke, med for eksempel psoriasis, høyt blodtrykk, hodepine, ryggplager, irritabel tarm og så videre. Og de fleste som er syke med disse tingene er i arbeid. Det at man er syk er altså ikke ensbetydende med at man er ufør. Derfor krever loven at man, for å få uføretrygd, har nedsatt funksjonsevne. Man må fungere dårligere enn man ville om man tenker seg sykdommen vekk.
I tillegg må funksjonsnedsettelse være hovedårsaken til at man ikke har inntekt. Det må altså være en klar kobling mellom det medisinske på den ene siden, og funksjonsnedsettelsen som gir inntektstapet på den andre siden. Man må altså ha et medisinsk forhold som gjør at man fungerer dårligere enn om man tenker seg sykdommen vekk, og dette funksjonstapet må være hovedårsaken til at man ikke kan ha samme inntekt som om man tenkte seg sykdommen vekk.
Hovedårsaksvilkåret handler mest om at det alltid er mer enn én årsak til at man blir ufør. Noe handler om hvilke individuelle muligheter man har på arbeidsmarkedet på tross av sykdommen, og noe handler om hvordan man klarer å leve med sykdommen. Det er altså andre forhold enn selve sykdommen som virker sammen med sykdommen og gir uførhet. For at man skal ha rett på uføretrygd må sykdommen være hovedårsaken til at man ikke kan jobbe.
Dette blir naturligvis vanskelig når det er flere årsaker som slår til samtidig. Hva om man blir arbeidsledig, skilt og syk samtidig? Ved samvirkende årsaker kan det være vanskelig å utpeke en hovedårsak. Dette løses i praksis når man mottar arbeidsavklaringspenger. Da vil NAV og legene forsøke å avdekke blant annet om de medisinske forholdene, samt eventuelle varige psykiske vansker som følge av de sosiale forholdene knyttet til jobb og skilsmisse, samlet sett medfører en medisinsk funksjonsnedsettelse. Så vil man ofte konkludere med at en del av inntektstapet har den medisinske funksjonsnedsettelsen som hovedårsak, mens en annen del av inntektstapet har de sosiale forholdene som hovedårsak. Da vil man kunne få innvilget gradert uføretrygd, og så må man selv forsørge seg med arbeid eller sosialstønad i den resterende delen.