For å ha rett til overgangsstønad må man du være i arbeidsrettet aktivitet. Med arbeidsrettet aktivitet menes at du enten: jobber minst 50 prosent av full tid, er registrert som jobbsøker hos NAV og anses som reell arbeidssøker (det samme regelverket som for dagpenger), er under utdanning eller opplæring i minst halvparten av full tid, og, i praksis, at NAV har godkjent utdanningen, eller etablerer egen virksomhet (det samme regelverket som for dagpenger) NAV følge...

Overgangsstønaden utgjør årlig 2,5 ganger folketrygdens grunnbeløp, altså kroner 265.997,- per 1. januar 2022. Dette beløpet justeres 1. mai hvert år. Du kan tjene kroner 53.199,- i året (per 1. januar 2022) uten at overgangsstønaden reduseres. Alt du tjener over det fører til at overgangsstønaden reduseres med 45% av det overskytende. Altså, hvis du tjener 1 krone over grensen, så reduseres overgangsstønaden med 45 øre. Du kan få støtte til barnetilsyn. Støtten utgjør 6...

For å ha rett til overgangsstønad må man både være enslig og ha aleneomsorg. Med aleneomsorg menes den som har "klart mer av den daglige omsorgen" enn den andre. I praksis betyr dette minst 60 prosent av omsorgen for et barn. Med enslig menes at man ikke bor sammen med noen. I loven er dette formulert som at man formelt sett må være ugift, separert eller skilt, og at man ikke kan bo sammen med noen i et ekteskapsliknende forhold. Det at den enslige bor hjemme hos foreldrene sine...

Alle folketrygdytelser har regler om at du må være medlem i Folketrygden før du kan få rettigheter etter loven, og at du må ha en viss tilknytning til Norge. Slik er det også for overgangsstønad, stønad til barnetilsyn og tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 15. Medlem i folketrygden er generelt den som bor i Norge, samt utlendinger som jobber i Norge. Hvis et medlem reiser ut av Norge kan man miste medlemskapet, men det er viktige unntak. I tillegg må man oppholde...

Folketrygdloven er en rettighetslov. Det betyr at hvis du fyller vilkårene i loven, så skal du ha dagpenger. Det har ikke noe å si om NAV eller andre synes at du fortjener eller har behov for dagpenger. Som med alle folketrygdytelser er det en god indikasjon på at du bør kontakte advokat, at du ikke forstår hvorfor NAV har avslått eller stanset dagpengene dine. Hvis innholdet i vedtaket bryter med det du selv mener følger av opplysningene i saken, eller lurer på om NAV har vært for...

Dagpengene reduseres når du selv er skyld i arbeidsløsheten Dagpenger er en offentlig forsikring mot ufrivillig arbeidsledighet. Til mer ansvar du selv har for arbeidsledigheten din, til mindre rimelig er det at forsikringsselskapet, altså Folketrygden, skal dekke tapet ditt. Tankene om ansvar og plikt står sterkt i dagpengereglene, og man har en ventetid for den som selv har skyld for egen ledighet. Den som uten rimelig grunn har sagt opp egen stilling eller sluttet, kan bebreides fo...

Det å ta utdanning er veldig fornuftig med tanke på å øke attraktiviteten på arbeidsmarkedet. Arbeidsavklaringspenger kan eksempelvis i stor utstrekning kombineres med utdanning nettopp fordi det bidrar til at man lettere kommer i arbeid. Men hovedregelen i Norge er fortsatt at man skal egenfinansiere utdanning, primært gjennom Statens Lånekasse. Man skal ikke bruke arbeidsledighetsforsikring til å betale for utdanning, og det er derfor generelt forbudt å være under utdanning når man ...

Etterslepsinntekter, sluttpakker og bonuser En vanlig problemstilling for den som mottar trygdeytelser er hva man skal gjøre med etterslepsinntekter. Hovedregelen er at man skal få lønn samtidig med at arbeidet gjøres. Men i noen tilfeller får man inntekten først en del senere. Eksempler på etterslepsinntekter er: opparbeidede bonuser som ennå ikke er utbetalt, feriepenger man opptjente i fjor, krav på lønn for arbeid som allerede er utført. På dagpengeområdet er ...

Hvordan meldekort fungerer Den som får innvilget dagpenger får i utgangspunktet innvilget dagpengene som om man var helt arbeidsledig. Hvis man jobber, så blir dagpengene redusert forholdsmessig. Man må føre arbeidet tid på meldekortet, time for time. Med arbeidet tid menes tid man bruker på arbeid som normalt er lønnet. Det mest opplagte tilfellet er at man jobber hos samme arbeidsgiver som tidligere, men i redusert stilling. Det kan skyldes nedskjæringer, svak ordretilgang og li...

Folketrygdloven er en rettighetslov. Det betyr at hvis du fyller vilkårene i loven, så skal du ha dagpenger. Det har ikke noe å si om NAV eller andre synes at du fortjener eller har behov for dagpenger. Alle folketrygdytelser har regler om at du må være medlem i Folketrygden før du kan få rettigheter etter loven, samt regler om tilknytning til Norge, typisk opphold i Norge. I tillegg er det fire spesielle vilkår i folketrygdlovens kapittel 4 som må være oppfylte for å få dagpenger...