advisioadvokat

Det var Trygderetten som fikk stanset Navs årelange feilpraktisering av EØS-reglene. Advokatene Olav Lægreid og Anders H. Rosenberg mener likevel at Trygderetten har sluppet for billig unna i Nav-skandalen.

– Vi vil ha et menneskelig NAV

– Trygderetten har i mange år vært et sandpåstrøingsorgan for Nav, sier Olav Lægreid, advokat og ekspert på trygderett. Han har selv jobbet i Trygderetten.

Med sandpåstrøingsorgan menes et organ som passivt godkjenner noe andre har bestemt.

Selv om Trygderetten fikk stoppet Navs årelange og feilaktige praktisering av EØS-reglene, mener Lægreid at det må settes et kritisk søkelys mot ankeinstansen i trygdesaker.

De første kjennelsene i Trygderetten, der det ble slått fast at Nav har praktisert EØS-reglene feil, kom først i 2017. Så langt vet man at flere titalls personer er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag og at mange tusen trygdemottakere urettmessig har fått krav om tilbakebetaling.

– Trygderetten er ansvarlig for å ha avsagt en rekke kjennelser før dette tidspunktet som kan være feil. Dette har skjedd også i tida etter at ESA (EFTAS overvåkingsorgan, jour.anm.) tok spørsmålet opp med departementet i 2015. Det er kritikkverdig at departementet ikke har tatt opp spørsmålet med Trygderetten da de selv ble gjort oppmerksom på problemstillingen, men det er også kritikkverdig at trygdesystemets øverste ankeorgan – Trygderetten – ikke selv har oppdaget problemet mye tidligere, sier Lægreid.

– Tar for lett på oppgaven

Han mener det er et generelt problem at Trygderetten har «en sterk tendens» til å si seg enig med Nav.

– Andelen stadfestelser av Navs vedtak i Trygderetten viser dette, og de siste årene har andelen økt fra rundt 75- til 80 prosent. En av flere faktorer som kan forklare dette, er at Trygderetten vektlegger Navs rundskriv. Trygderetten er ikke bundet av disse rundskrivene, men betrakter dem som relevante og tillegger dem vekt som rettskilde fordi de er uttrykk for forvaltningspraksis, sier han og legger til:

– Trygderettens oppgave er derimot å overprøve uriktige rettsoppfatninger i Nav, også når disse kommer fra direktoratet som lager rundskrivene. Denne oppgaven er ikke Trygderetten seg tilstrekkelig bevisst, og denne saken viser at det har gått helt galt når det gjelder EØS-saker langt tilbake i tid. Jeg mener Trygderetten tar for lett på oppgaven som uavhengig særdomstol på trygdeområdet.

Lægreid mener også at det har vært for dårlig EØS-kompetanse i Trygderetten.

– EØS-forordningen er forskjellig fra de typer rettskilder Trygderettens jurister, og særlig de eldre juristene, er vant til. Jeg tror det har vært en tendens blant dommerne til å søke det kjente og komfortable og å sky utfordringen med å ta fatt i de litt vanskeligere juridiske utfordringene, sier han og legger til:

– Trygderetten lider også under at institusjonen er kraftig underfinansiert, slik at det stadig blir et høyt produksjonspress og fokus på antall behandlede saker. Dette kan ha ført til at både de juridiske utfordringene i EØS-sammenheng og andre større utfordringer er blitt neglisjert over lang tid.

– Du har selv vært rettsfullmektig i Trygderetten. Var du selv involvert i trygdeeksportsaker? 

– Jeg er ikke kjent med at jeg har vært involvert i eksportsaker som omfattes av den aktuelle problemstillingen. Imidlertid husker jeg at jeg har deltatt ved behandling av saker som er avgjort ved forenklet kjennelse.

Fortsett til artikkelen på Dagsavisen.no