– Man kan ikke endre folkehelsa ved å gjøre regelverket strammere, sier Olav Lægreid, advokat og ekspert på trygderett til Dagbladet.
Fredag skrev Dagbladet om Elin Marie Jahren (40) som frykter å måtte selge huset etter å ha blitt rammet av innstramminger i NAV-regelverket.
Innstrammingene, som ble iverksatt 1. januar 2018, betyr et kortere løp på arbeidsavklaringspenger (AAP) – fra fire til tre år. I tillegg er vilkårene for å få utvidet perioden innskrenket og forlengelse av stønaden kan bare gis i to år.
Jahren og sønnen på 9 år lever nå på til sammen 16 500 kroner i stønader i måneden. Jahren, som i fire år har jobbet for å komme seg tilbake til arbeidslivet i samråd med NAV, mistet stønaden etter å ha nådd maksgrensa for AAP i fjor. Hun føler at hun blir urettmessig rammet av det nye regelverket.
Målet med regjeringens innstramminger i regelverket er å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.
– Regelverket praktiseres på en strengere måte enn nødvendig, sier Olav Lægreid, advokat og ekspert på trygderett til Dagbladet.
Noen NAV-klienter, som har gått på arbeidsavklaringspenger for å komme seg tilbake i arbeid, opplever at regelverket har motsatt effekt, ifølge advokat Lægreid.
