– Hvis jeg ikke hadde hatt min kone, familie og gode venner, så hadde jeg ikke kommet gjennom dette her, sier Erik Søe Eriksen.

Han måtte tømme sparekontoen, selge aksjefond og ta opp lån for å betale tilbake pengene Nav krevde.

– Det er jo ikke alle som har noe i reserve, etter å ha vært syk og gått på AAP. Jeg ser jo at de som ikke har ressurser eller familie rundt seg som kan støtte, har det forferdelig vanskelig. De gir opp, sier han.

Erik Søe Eriksen
Erik Søe Eriksen tror en årsak til at ikke så mange har søkt om hjelp er at de er slitne etter kampen med Nav, og vil legge alt bak seg.
FOTO: PRIVAT

Erik Søe Eriksen er et av ofrene for trygdeskandalen. Han gikk på arbeidsavklaringspenger (AAP), og var så godt som klar for en deltidsjobb som lærer. Planen var å jobbe fram til han var 70. Men så, i 2018, kom sjokkbeskjeden fra Nav om å betale tilbake støtte han hadde fått. Årsaken var at Eriksen, som er halvt dansk, hadde vært på hytta i Danmark, mens han fikk AAP. Mest i helgene, og ellers hvis det var mulig. Tilbakebetalingskravet kom til tross for at han hele tiden fulgte opp alle avtaler med Nav.

Eriksen klaget, og vant fram. Nav betalte tilbake beløpet han urettmessig var blitt avkrevd. Nå skal han i tillegg søke om erstatning, og faller dermed inn under særordningen for fri rettshjelp.

– Det er en god ordning, men jeg synes det burde være en selvfølge, sier han.

Hjelp til Nav-ofre

I kjølvannet av trygdeskandalen innførte regjeringen en særordning for fri rettshjelp – altså gratis advokat – i desember i fjor. Hjelpen innvilges uavhengig av inntekt. Ordningen gjelder for personer som har fått avslag på å få penger tilbake fra Nav, eller som vil søke om erstatning.

Tall fra innsatsteam EØS i Nav viser at de hittil har behandlet nesten 1400 saker på nytt, hvor avgjørelsen er at tilbakebetaling ikke er aktuelt. Men i årets fire første måneder, sendte advokatene regning for bare 13 klagesaker til rettshjelpsordningen, ifølge tall fra fylkesmannsembetene. Nav har hittil fått inn rundt 50 klager.

Vegrer seg

Advokat Olav Lægreid er en av de to advokatene som koordinerer arbeidet med rettshjelpsordningen. Han tror mange vegrer seg for å kontakte Nav og klage.

Advokat Olav Lægreid
Advokat Olav Lægreid mener tallene viser at ordningen ikke treffer godt nok.FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB SCANPIX

– Jeg tror at den vegringen kan komme av hvilke erfaringer man har med Nav fra tidligere. Brent barn skyr ilden, og det kan hende at man simpelthen ikke orker å bruke energi, sier han.

Han mener det gunstig å kunne bruke advokat, nettopp for å avlaste den enkelte.

Når ordningen hittil er så lite brukt, mener han konsekvensen blir at det ikke blir ryddet skikkelig opp i trygdeskandalen. At saker som burde vært behandlet på nytt ikke blir det, og at det er for få som klager.

– Inngangsporten tettet

Det er først når Nav har behandlet en sak på nytt, og avgjørelsen er at tilbakebetaling ikke er aktuelt, at man kan få fri rettshjelp – uavhengig av inntekt.

Lægreid mener tallene fra Nav og fylklesmannsembetene viser at ordningen ikke treffer målgruppen. Han er også kritisk til at det ikke er mulig å søke advokathjelp før Nav har behandlet saken.

– Problemet her det er jo at ordningen jo har tettet inngangsporten til å få behandlet en sak på nytt. For det er ingen dekning i denne ordningen for å få advokathjelp til å vurdere og framsette et krav om å få et nytt vedtak i en gammel sak.

Dårlig ide

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvar for fri rettshjelp og særordningen. Statssekretær Thor Kleppen Sættem synes det er en dårlig ide å slippe til advokatene før Nav har behandlet saken.

Statssekretær Kleppen Sættem i Justisdepartementet
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Thor Kleppen Sættem (H): – Det viktigste er ikke å involvere advokat i flest mulig saker, men at sakene håndteres best mulig i klagebehandlingen hos Nav.FOTO: KATRIN HELLESNES / NRK

– Jeg skjønner godt at de som er advokater kan tenke seg å bli involvert i flere saker. Men det aller viktigste sett fra samfunnets ståsted er at klagesaksbehandlingen hos Nav er ryddig og god og riktig, sier han.

Sættem er også uenig i at de lave tallene for bruk av ordningen viser at den ikke treffer.

– Jeg velger først og fremst at det skyldes at Navs klagesaksbehandling har håndtert klagesakene på en ryddig og skikkelig måte. Omgjort i de sakene hvor det er riktig, og kanskje også vurdert riktig i de sakene som har fått avslag, sier han.

– Gir god informasjon

Magne Fladby, leder for innsatsteam EØS-saker i Nav, har følgende kommentar til den relativt lave bruken av fri rettshjelp i disse sakene:

– Nav gir god informasjon om den særskilte rettshjelpsordningen i alle vedtaksbrevene. Vi henviser både til Fylkesmannen i Oslo og Viken sin hjemmeside, og informasjon som er lagt ut på nav.no.

Fladby peker på at en mulig årsak til at det er forholdsvis få klager og at ordningen blir lite brukt, kan være at mange av de personene som har fått avslag, ikke har hatt forventninger om utbetaling fra Nav.

– Når vi sender ut vedtak om avslag, så gjør vi også det vi kan for å begrunne avslagene på en forståelig måte. Av de som har fått avslag er det ca. 230 personer som har henvendt seg til Nav og bedt om å få saken vurdert på nytt. De øvrige sakene er identifisert gjennom datauttrekk fra Navs IT-systemer. Her har vi lagt lista lavt for hvilke saker som er tatt opp til ny behandling, skriver Fladby i en epost til NRK.

Denne artikkelen er gjenfortalt fra originalartikkel som man finner her

Advokat og ekspert på trygderett Olav Lægreid reknar med at mange som har vore ramma av Nav si feiltolking av lovverket, har gått på ein økonomisk smell. For ein del er det snakk om økonomisk ruin, meiner han.

Lægreid reagerer sterkt på at den norske påtalemakta ikkje har gjort eit eige arbeid for å undersøkje om den underliggjande juridiske problemstillinga er korrekt formulert av Nav, og at grunnlaget for å dømme menneske til straff er skikkeleg greidd ut.

– Fleire instansar har vore involverte i denne typen saker, og ingen av dei har avslørt feilen. Det er alvorleg, seier Olav Lægreid til NRK. Han meiner det har vore kritiske røyster til korleis lovverket har vore tolka.

– Alvorlege konsekvensar

Advokaten meiner det er vanskeleg å sjå omfanget av desse sakene no, men han er sikker på at det er langt fleire saker enn det som har kome fram hittil.

– Det er alvorlege konsekvensar for dei dette gjeld. Vi veit at 36 menneske er dømde til straff urettmessig, og det er alvorleg. Talet på saker der Nav krev tilbakebetaling frå klientar er nok ganske mykje større. Det er heilt sikkert fleire tusen personar, seier han.

Lægreid meiner det er viktig at dei som meiner dei har betalt tilbake pengar dei har fått frå Nav, bør ta kontakt med ein advokat som kan dette fagfeltet.

Forsett artikkelen på nrk.no

Se nrk nyheter her

Trygdeskandalen: – Øker omfanget med 10-gangen

ESA tror ifølge Dagbladet at Navs feiltolkning av trygdereglene kan gå helt tilbake til Norge ble med i EØS i 1994. – Det øker omfanget med minst 10-gangen, tror trygderettsekspert Olav Lægreid.

ESA kontrollerer at Norge gjennomfører og følger direktivene i EØS-avtalen. Overvåkingsorganet undersøker nå feiltolkningen norske myndigheter har hatt av regelverket, som har ført til trygdeskandalen.

ESA-president Bente Angell-Hansen sier til Dagbladet at de undersøker om feilen også kan gjelde før 2012.

– Sånn vi ser det nå, tenker vi at dette har vært tilfelle helt siden Norge har blitt medlem av EØS-avtalen, sier ESA-president Bente Angell-Hansen til avisen.

Norge ble en del av EØS 1. januar 1994.

Fortsett til artikkelen på nrk.no

ESA ba norske myndigheter forklare trygdepraksisen allerede i 2015

Regjeringen har sagt at de var helt uvitende om trygdeskandalen frem til 2018. Men allerede i 2015 ba EØS-tilsynet ESA departementet om å forklare praksisen. – Brevet er så tydelig som det kan få blitt, sier en ekspert på trygderett.

I et brev til departementet i 2015 skriver EFTAs overvåkningsorgan (ESA) at arbeidsavklaringspenger er en ytelse som kan tas med til andre land. Norge skal ha forsikret at de ville følge EØS-reglene, og nå vil ESA vite hva som skjedde.

Så langt har Sosial- og arbeidsdepartementet uttalt at de helt til 2018 var uvitende om at Norges tolkning av regelverket kunne være feil.

I september 2015 sendte EØS-tilsynet ESA et brev til Arbeids- og sosialdepartementet hvor de gjorde norske myndigheter oppmerksomme på en klage der en person hadde blitt nektet å ta med avklaringspenger til Sverige av Nav.

Fortsett til artikkelen på nrk.no

Nav sliter med gamle datasystemer i jakten på trygdetabber – har ikke statistikk

Nav har ikke et system som kan gi dem oversikt over omfanget av trygdeskandalen, ifølge trygdeadvokat. Nav innrømmer at det kan bli utfordrende å finne alle feilbehandlede sakene.

NRK har fått tilgang til et brev sendt fra Nav til arbeids- og sosialdepartementet i desember 2016.

I brevet står det svart på hvitt at etaten mangler statistikk over arbeidsavklaringspenger utbetalt til brukere i utlandet.

«Vi har ikke statistikk over eksport på AAP. Det er ikke egne oppgaver i Arena for eksport, og det finnes ikke statistikk over dette. Verken i Datavarehus eller styringsverktøyet. Vi har derfor ikke noe tallmateriale til å kunne presentere den statistikken som etterspørres.»

Magne Fladby, seksjonssjef i Nav, og hans team på
 50 medarbeidere jobber i dag med å kartlegge Nav-brukere som er blitt feilbehandlet.

Fortsett til artikkelen på nrk.no