– Man kan ikke endre folkehelsa ved å gjøre regelverket strammere, sier Olav Lægreid, advokat og ekspert på trygderett til Dagbladet.

Fredag skrev Dagbladet om Elin Marie Jahren (40) som frykter å måtte selge huset etter å ha blitt rammet av innstramminger i NAV-regelverket.

Innstrammingene, som ble iverksatt 1. januar 2018, betyr et kortere løp på arbeidsavklaringspenger (AAP) – fra fire til tre år. I tillegg er vilkårene for å få utvidet perioden innskrenket og forlengelse av stønaden kan bare gis i to år.

Jahren og sønnen på 9 år lever nå på til sammen 16 500 kroner i stønader i måneden. Jahren, som i fire år har jobbet for å komme seg tilbake til arbeidslivet i samråd med NAV, mistet stønaden etter å ha nådd maksgrensa for AAP i fjor. Hun føler at hun blir urettmessig rammet av det nye regelverket.

Målet med regjeringens innstramminger i regelverket er å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.

– Regelverket praktiseres på en strengere måte enn nødvendig, sier Olav Lægreid, advokat og ekspert på trygderett til Dagbladet.

Noen NAV-klienter, som har gått på arbeidsavklaringspenger for å komme seg tilbake i arbeid, opplever at regelverket har motsatt effekt, ifølge advokat Lægreid.

Fortsett til artikkelen på Dagbladet.no

Jurister tror man bare har avdekt toppen av isfjellet.

Mandag ble det kjent at minst 36 personer har fått fengselsstraffer på grunn av at domstolene har dømt feilaktig, etter regelsurr fra NAV.

Det ble også opplyst at det potensielt kan være rundt 2400 saker hvor personer har fått feilaktige tilbakebetalingskrav fra NAV.

Trygderettsekspert Olav Lægreid tror det bare er toppen av isfjellet.

– Det kan være veldig mange saker hvor det ikke er blitt en straffesak, hvor man likevel har krevd penger tilbake urettmessig, og det vil dreie seg om flere tusen saker, sier Lægreid.

Han viser at Trygderetten alene siden 2012 har behandlet rundt 250 saker som gjelder brudd på reglene om at man må oppholde seg i Norge, og at en god del av disse trolig gjelder nettopp opphold i EØS-land.

I tillegg kommer altså sakene som aldri har endt opp i rettssystemet, eller blitt klaget inn.

– 2400 saker høres altfor lavt ut. Bare Trygderetten har behandlet 250 saker siden 2012, hvor en stor andel trolig kan spores tilbake til opphold i EØS-land. Da kan du si at det er ti ganger så mange i Nav klageinstans og det er bare cirka ti prosent som klager i utgangspunktet, forklarer Lægreid.

Fortsett til artikkelen på Dagbladet.no

Ekspert: – Kan gjelde 10 000 saker

Olav Lægreid mener langt flere kan være rammet av Nav-skandalen.

Mandag ble det kjent at minst 36 personer har fått fengselsstraffer på grunn av at domstolene har dømt feilaktig, etter regelsurr fra Nav.

Det ble også opplyst at det potensielt kan være rundt 2400 saker hvor personer har fått feilaktige tilbakebetalingskrav.

Trygdeekspert Olav Lægreid har tidligere uttalt til Dagbladet at han tror dette bare er toppen av isfjellet.

Nå forteller han at advokatfirmaet Advisios advokater har laget en oversikt over alle de sakene som Trygderetten har behandlet i tilknytning til dette.

Oversikten viser at det er 98 saker i Trygderetten hvor det er helt sikkert at det er snakk om EØS-problematikk.

– Straffesakene som vi hørte om i går, er saker som er behandlet i et eget saksbehandlingsspor. Dette vil gjelde tilbakekreving av påstått feilutbetalte sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger. Det vi kan si, er at tallet er mye større enn vi ser her, sier han.

Fortsett til artikkelen på Dagbladet.no

FRA GÅRD OG GRUNN: – Det kan være mange som på grunn av dette har måttet selge seg fra gård og grunn, sier Olav Lægreid. Han har selv klienter som har blitt sosialklienter etter en nytolkning Arbeids- og sosialdepartementet innførte i 2014. Han omtaler det som en ny Nav-skandale. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Fratok pensjonister millioner – vurderer reglene på ny

Trygderettsadvokat slår alarm om en ny Nav-skandale som rammer uføre- og alderspensjonister. Nå åpner departementet for å vurdere praksisen etter EU-dom.

Dagbladet kan i dag avsløre at 106 uføre- og alderspensjonister med opptjeningstid fra andre EØS-land i det stille ble fratatt store deler av pensjonen sin i 2014.

Dette skyldtes en nytolkning av loven, initiert av Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) i 2013 og innført i 2014 med verken lov- eller forskriftsendring – praktisk talt uten offentlig oppmerksomhet.

Nå vurderer ASD om den nye praksisen må endres, i lys av en EU-dom fra 2017. Det er en ny og oppsiktsvekkende omdreining.

Ble nektet garantitillegg
I januar konkluderte Nav med at det ikke var grunn til å tro at Nav har gjort flere systematiske feil ved tolkning av EØS-reglene enn det som ble offentlig kjent gjennom Nav-skandalen i oktober.

Da gjaldt skandalen pleie-, syke- og arbeidsavklaringspenger for folk som hadde oppholdt seg i andre EØS-land.

Bare en måned senere åpner departementet for å vurdere dagens praksis for uføre- og alderspensjonister som siden 2014 har blitt nektet et spesielt garantitillegg. Dette tillegget gjelder personer med opptjeningstid fra andre EØS-land.

De nye signalene fra ASD kommer etter at Dagbladet før helga stilte spørsmål om en EU-dom fra 2017.

– En ny skandale
En av landet fremste trygderettseksperter, Olav Lægreid i Advisio Advokat, mener disse uføre- og alderspensjonistene er ofre for en hittil ukjent feil som har fått omfattende følger.

Nav opplyser at 106 personer mistet dette tillegget i 2014, som følge av departementets nytolkning. I tillegg kommer personer som senere har gått glipp av dette tillegget.

Ifølge Lægreid viser dommen fra 2017 at ASDs nytolkning, innført i 2014, er feil.

– Det er en ny skandale. Her er det en grov feil, som kanskje er politisk styrt, sier Lægreid.

Han sikter til det politiske klimaet da nytolkningen kom, med stort fokus på å hindre såkalt «trygdeeksport».

Departementet «vurderer»
Slik er ASDs oppsummering av hva som har skjedd i saken, i en epost til Dagbladet:

«Etter en vurdering i 2013 kom departementet til at det ikke forelå noen plikt til å gi det aktuelle tillegget. Praksis ble derfor lagt om», heter det i e-posten.

Så følger nye toner:
«Vi har imidlertid registrert at EU-domstolen i slutten av 2017 kom til at man i Sverige har plikt til å utbetale et slikt garantitillegg. Vi er også kjent med at den svenske regjeringen på bakgrunn av dommen har satt ned et utredningsarbeid for å vurdere hvordan garantipensjonen i Sverige skal fungere og reguleres. Vi vurderer for tiden hvordan dommen skal følges opp i Norge.»

Dagbladet har spurt om dette betyr at ASD nå vurderer å gå tilbake til å utbetale garantitillegget, og etterbetale penger som i mellomtida ikke har blitt utbetalt.

Det besvarer seniorrådgiver Gro Ørsal i kommunikasjonsenheten med å gjenta at ASD «vurderer for tiden hvordan dommen skal følges opp i Norge.»

Departementet har ikke ønsket å forklare uttalelsene nærmere onsdag, og vil ikke svare på om de har gjort feil.

Henvist til sosialstønad
Hvis ASD nå kommer til at juristene deres har tatt feil, kan det få store følger.

Ifølge et tentativt anslag fra Nav har etaten latt være å utbetale omtrent 25 millioner kroner som følge av nytolkningen som trådte i kraft i 2014 – men Nav sier selv at det er et grovt og usikkert anslag.

I snitt mistet pensjonistene i underkant av 40 000 kroner i året, ifølge Nav.

71757851 768x461 1

Advart gang på gang

Pengene det er snakk om ble fram til 2014 utbetalt som et garantitillegg, med hjemmel i EU-forordning 883/2004. Tillegget sikret at uføre- og alderspensjonister med opptjeningstid fra andre EØS-land fikk utbetalinger på nivå med norsk minstepensjon.

For enkeltpersoner har praksisendringen i 2014 fått dramatiske utslag.

Noen satt igjen med under en tusenlapp i måneden – en tidel av det de hadde før – og har siden overlevd på sosialstønad og familien.

Dagbladet er samtidig kjent med at den norske praksisen ved minst ett tilfelle er prøvd i Trygderetten og lagmannsretten, hvor staten vant saken.

Den aktuelle dommen, som gjaldt en polsk rørlegger i Norge, falt imidlertid før EU-dommen fra 2017 som ASD nå vil vurdere.

– Fra gård og grunn
For å kvalifisere til sosialstønad stilles strenge krav, til blant annet å selge eiendeler som vurderes som unødvendige.

– Det kan være mange som på grunn av dette har måttet selge seg fra gård og grunn, sier Olav Lægreid, som selv har klienter som har blitt sosialklienter på grunn av omleggingen.

Han ser svært positivt på at departementet nå vil «vurdere» hvordan EU-dommen fra 2017 skal følges opp i Norge.

– Dette er langt på vei en erkjennelse av at det er all grunn til å se på dette på nytt, sier han når Dagbladet refererer departementets svar.

Advokater sliper Nav-knivene
– Svært uvanlig

Han mener uansett at måten praksisendringen ble gjennomført i 2014 er sterkt kritikkverdig.

Ifølge Lægreid er det svært uvanlig at det ikke ble laget en forskrift i forbindelse med en så dramatisk endring for enkeltpersoner.

– Innholdet er bare offentliggjort via et kort sitat, som er godt gjemt i et rundskriv, sier den profilerte trygderettsadvokaten til Dagbladet.

Utover dette rundskrivet, fikk bare pensjonistene som mistet garantitillegget vite om det, i brev fra Nav til dem direkte.

«Ugyldige vedtak»
I brevene til de berørte, står blant annet følgende om bestemmelsen om garantitillegg, som står i artikkel 58 i EU-forordning 883/2004:

«Arbeids- og sosialdepartementet og Nav har hittil lagt til grunn at Norge plikter å yte et tillegg etter EØS-reglene slik at pensjonister bosatt i Norge er sikret et beløp tilsvarende minstepensjon etter folketrygdloven beregnet etter samlet trygdetid i EØS-land. Arbeids- og sosialdepartementet har etter en ny vurdering kommet til at Norge ikke på noe tidspunkt har hatt plikt til å yte slikt tillegg»

Konklusjonen var at vedtakene fram til da om å gi garantitillegg var ugyldige, og måtte omgjøres. Det begrunnes blant annet med en henvisning til en EU-dom fra 1981.

– Nav følger instrukser
Olav Lægreid mener departementet misforsto dommen fra 1981, som gjaldt en pensjonsmottaker i Storbritannia, et land som ikke har minstepensjon.

Han mener også at EU-dommen fra 2017, mellom Sverige og en uføretrygdet polakk, bekrefter hans syn: at land med minstepensjon må sørge for ytelser minimum på nivå med dette.

Ifølge Lægreid er det uvanlig at Nav henviser til departementet i brevet til dem som ble rammet av omleggingen. Han mener at det vanligvis er opp til faginstansen Arbeids- og sosialdirektoratet å ta stilling til et typisk fagspørsmål som dette.

– De fagpersonene som skulle ha greie på dette i Nav har sviktet, sier han.
«NAV følger instrukser fra overordnet departement, og har for øvrig ingen kommentarer til dette spørsmålet», repliserer fungerende ytelsesdirektør Bjørn Lien i Nav i en e-post til Dagbladet.

Nav: «Endrer ikke grunnlaget»
Ifølge Lien ble det foretatt en vurdering av hvilke personer som trengte denne informasjonen.

«Man konkluderte med at det var mest hensiktsmessig å informere de berørte direkte i brevs form», skriver Lien.

I e-posten redegjør han for hvordan Nav oppfatter EU-dommen fra 2017.

«I dommen fra 2017 sier EU-domstolen at koordineringsreglene ikke pålegger medlemslandene å ha en minimumsytelse, men dersom landet har en slik ytelse skal nivået på samlet pensjon minst tilsvare minimumsytelsen. Dersom den ikke gjør det, skal landene utbetale et garantitillegg», skriver Lien.

Han og Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) mener at «dommen ikke endrer grunnlaget for at garantitillegget ble avviklet i den formen det hadde før 2014. Dommen er likevel nyttig, fordi den presiserer forholdet mellom de generelle bestemmelsene om sammenlegging av trygdetid og forordningens spesielle garantibestemmelser på en måte som ikke var tydelig i tidligere dommer om samme regel».

FRA GÅRD OG GRUNN: – Det kan være mange som på grunn av dette har måttet selge seg fra gård og grunn, sier Olav Lægreid. Han har selv klienter som har blitt sosialklienter etter en nytolkning Arbeids- og sosialdepartementet innførte i 2014. Han omtaler det som en ny Nav-skandale. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Fratok pensjonister millioner – vurderer reglene på ny

Trygderettsadvokat slår alarm om en ny Nav-skandale som rammer uføre- og alderspensjonister. Nå åpner departementet for å vurdere praksisen etter EU-dom.
Dagbladet kan i dag avsløre at 106 uføre- og alderspensjonister med opptjeningstid fra andre EØS-land i det stille ble fratatt store deler av pensjonen sin i 2014.

Dette skyldtes en nytolkning av loven, initiert av Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) i 2013 og innført i 2014 med verken lov- eller forskriftsendring – praktisk talt uten offentlig oppmerksomhet.

Nå vurderer ASD om den nye praksisen må endres, i lys av en EU-dom fra 2017. Det er en ny og oppsiktsvekkende omdreining.

Ble nektet garantitillegg
I januar konkluderte Nav med at det ikke var grunn til å tro at Nav har gjort flere systematiske feil ved tolkning av EØS-reglene enn det som ble offentlig kjent gjennom Nav-skandalen i oktober.

Da gjaldt skandalen pleie-, syke- og arbeidsavklaringspenger for folk som hadde oppholdt seg i andre EØS-land.

Bare en måned senere åpner departementet for å vurdere dagens praksis for uføre- og alderspensjonister som siden 2014 har blitt nektet et spesielt garantitillegg. Dette tillegget gjelder personer med opptjeningstid fra andre EØS-land.

De nye signalene fra ASD kommer etter at Dagbladet før helga stilte spørsmål om en EU-dom fra 2017.

– En ny skandale
En av landet fremste trygderettseksperter, Olav Lægreid i Advisio Advokat, mener disse uføre- og alderspensjonistene er ofre for en hittil ukjent feil som har fått omfattende følger.

Nav opplyser at 106 personer mistet dette tillegget i 2014, som følge av departementets nytolkning. I tillegg kommer personer som senere har gått glipp av dette tillegget.

Ifølge Lægreid viser dommen fra 2017 at ASDs nytolkning, innført i 2014, er feil.

– Det er en ny skandale. Her er det en grov feil, som kanskje er politisk styrt, sier Lægreid.

Han sikter til det politiske klimaet da nytolkningen kom, med stort fokus på å hindre såkalt «trygdeeksport».

Departementet «vurderer»
Slik er ASDs oppsummering av hva som har skjedd i saken, i en epost til Dagbladet:

«Etter en vurdering i 2013 kom departementet til at det ikke forelå noen plikt til å gi det aktuelle tillegget. Praksis ble derfor lagt om», heter det i e-posten.

Så følger nye toner:

«Vi har imidlertid registrert at EU-domstolen i slutten av 2017 kom til at man i Sverige har plikt til å utbetale et slikt garantitillegg. Vi er også kjent med at den svenske regjeringen på bakgrunn av dommen har satt ned et utredningsarbeid for å vurdere hvordan garantipensjonen i Sverige skal fungere og reguleres. Vi vurderer for tiden hvordan dommen skal følges opp i Norge.»

Dagbladet har spurt om dette betyr at ASD nå vurderer å gå tilbake til å utbetale garantitillegget, og etterbetale penger som i mellomtida ikke har blitt utbetalt.

Det besvarer seniorrådgiver Gro Ørsal i kommunikasjonsenheten med å gjenta at ASD «vurderer for tiden hvordan dommen skal følges opp i Norge.»

Departementet har ikke ønsket å forklare uttalelsene nærmere onsdag, og vil ikke svare på om de har gjort feil.

Henvist til sosialstønad
Hvis ASD nå kommer til at juristene deres har tatt feil, kan det få store følger.

Ifølge et tentativt anslag fra Nav har etaten latt være å utbetale omtrent 25 millioner kroner som følge av nytolkningen som trådte i kraft i 2014 – men Nav sier selv at det er et grovt og usikkert anslag.

I snitt mistet pensjonistene i underkant av 40 000 kroner i året, ifølge Nav.

71757851 768x461 1

Advart gang på gang
Pengene det er snakk om ble fram til 2014 utbetalt som et garantitillegg, med hjemmel i EU-forordning 883/2004. Tillegget sikret at uføre- og alderspensjonister med opptjeningstid fra andre EØS-land fikk utbetalinger på nivå med norsk minstepensjon.

For enkeltpersoner har praksisendringen i 2014 fått dramatiske utslag.

Noen satt igjen med under en tusenlapp i måneden – en tidel av det de hadde før – og har siden overlevd på sosialstønad og familien.

Dagbladet er samtidig kjent med at den norske praksisen ved minst ett tilfelle er prøvd i Trygderetten og lagmannsretten, hvor staten vant saken.

Den aktuelle dommen, som gjaldt en polsk rørlegger i Norge, falt imidlertid før EU-dommen fra 2017 som ASD nå vil vurdere.

– Fra gård og grunn
For å kvalifisere til sosialstønad stilles strenge krav, til blant annet å selge eiendeler som vurderes som unødvendige.

– Det kan være mange som på grunn av dette har måttet selge seg fra gård og grunn, sier Olav Lægreid, som selv har klienter som har blitt sosialklienter på grunn av omleggingen.

Han ser svært positivt på at departementet nå vil «vurdere» hvordan EU-dommen fra 2017 skal følges opp i Norge.

– Dette er langt på vei en erkjennelse av at det er all grunn til å se på dette på nytt, sier han når Dagbladet refererer departementets svar.

Advokater sliper Nav-knivene – Svært uvanlig

Han mener uansett at måten praksisendringen ble gjennomført i 2014 er sterkt kritikkverdig.

Ifølge Lægreid er det svært uvanlig at det ikke ble laget en forskrift i forbindelse med en så dramatisk endring for enkeltpersoner.

– Innholdet er bare offentliggjort via et kort sitat, som er godt gjemt i et rundskriv, sier den profilerte trygderettsadvokaten til Dagbladet.

Utover dette rundskrivet, fikk bare pensjonistene som mistet garantitillegget vite om det, i brev fra Nav til dem direkte.

«Ugyldige vedtak»
I brevene til de berørte, står blant annet følgende om bestemmelsen om garantitillegg, som står i artikkel 58 i EU-forordning 883/2004:

«Arbeids- og sosialdepartementet og Nav har hittil lagt til grunn at Norge plikter å yte et tillegg etter EØS-reglene slik at pensjonister bosatt i Norge er sikret et beløp tilsvarende minstepensjon etter folketrygdloven beregnet etter samlet trygdetid i EØS-land. Arbeids- og sosialdepartementet har etter en ny vurdering kommet til at Norge ikke på noe tidspunkt har hatt plikt til å yte slikt tillegg»

Konklusjonen var at vedtakene fram til da om å gi garantitillegg var ugyldige, og måtte omgjøres. Det begrunnes blant annet med en henvisning til en EU-dom fra 1981.

– Nav følger instrukser
Olav Lægreid mener departementet misforsto dommen fra 1981, som gjaldt en pensjonsmottaker i Storbritannia, et land som ikke har minstepensjon.

Han mener også at EU-dommen fra 2017, mellom Sverige og en uføretrygdet polakk, bekrefter hans syn: at land med minstepensjon må sørge for ytelser minimum på nivå med dette.

Ifølge Lægreid er det uvanlig at Nav henviser til departementet i brevet til dem som ble rammet av omleggingen. Han mener at det vanligvis er opp til faginstansen Arbeids- og sosialdirektoratet å ta stilling til et typisk fagspørsmål som dette.

– De fagpersonene som skulle ha greie på dette i Nav har sviktet, sier han.
«NAV følger instrukser fra overordnet departement, og har for øvrig ingen kommentarer til dette spørsmålet», repliserer fungerende ytelsesdirektør Bjørn Lien i Nav i en e-post til Dagbladet.

Nav: «Endrer ikke grunnlaget»
Ifølge Lien ble det foretatt en vurdering av hvilke personer som trengte denne informasjonen.

«Man konkluderte med at det var mest hensiktsmessig å informere de berørte direkte i brevs form», skriver Lien.

I e-posten redegjør han for hvordan Nav oppfatter EU-dommen fra 2017.

«I dommen fra 2017 sier EU-domstolen at koordineringsreglene ikke pålegger medlemslandene å ha en minimumsytelse, men dersom landet har en slik ytelse skal nivået på samlet pensjon minst tilsvare minimumsytelsen. Dersom den ikke gjør det, skal landene utbetale et garantitillegg», skriver Lien.

Han og Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) mener at «dommen ikke endrer grunnlaget for at garantitillegget ble avviklet i den formen det hadde før 2014. Dommen er likevel nyttig, fordi den presiserer forholdet mellom de generelle bestemmelsene om sammenlegging av trygdetid og forordningens spesielle garantibestemmelser på en måte som ikke var tydelig i tidligere dommer om samme regel».