Olav Lægreid, advokat og ekspert på Trygderett, mener Nav praktiserer det nye regelverket for arbeidsavklaringspenger altfor strengt og at de aller fleste som har mistet ytelsen kunne fått forlengelse.

– De aller fleste som fikk forlengelse tidligere kunne også fått det etter det nye regelverket, gitt at Nav legger godviljen til, sier Lægreid.

1. januar i fjor trådte det nye regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) i kraft. Makstida for å motta ytelsen ble kuttet fra fire til tre år og vilkårene for å få forlengelse ble kraftig skjerpet. Dette har ført til at AAP-mottakere har mistet sin inntekt før de er ferdig avklart mot arbeid eller uføretrygd, med den konsekvens at mange har sett seg tvunget til å søke om økonomisk sosialhjelp.

Advokater har tidligere uttalt til Dagsavisen at det nye regelverket er så strengt at det nærmest er umulig for Nav å utøve skjønn. De har rettet knallhard kritikk mot regjeringen.

Lægreid er uenig i at det ikke er rom for å utøve skjønn og retter skytset mot Nav.

– Katastrofen er reell så lenge Nav praktiserer regelverket på den måten de gjør. Det leder mange mennesker ut i fattigdom fordi de settes i en situasjon der de må søke om sosialhjelp. For å få det, må man selge boligen først. Det betyr at denne ordningen, i motsetning til folketrygdytelser, i praksis fratar syke folk med rett til folketrygdytelser en plass i boligmarkedet, sier han og legger til:

– Folk settes i en situasjon der de må ta ukloke og kortsiktige økonomiske valg, som å ta opp kredittlån for å overleve.

Fortsett til artikkelen på Dagsavisen

Elin Aase fikk ikke pleiepenger da hennes nyfødte barn havnet på intensiven fordi foreldrepengene var opptjent på AAP. – Ubegrunnet forskjellsbehandling, mener trygdeadvokat Olav Lægreid.

– Jeg fikk avslag på pleiepenger fordi foreldrepengene mine var opptjent på arbeidsavklaringspenger, sier Elin Aase, som bor i Sola kommune i Rogaland.

Det var i fjor høst at Aase fikk avslag på søknaden om pleiepenger. Hun søkte om stønaden da barnet hennes havnet på nyfødtintensiven rett etter fødselen. På sykehuset fikk hun høre at hun hadde rett på pleiepenger, men det har hun ikke lenger etter at et nytt regelverk trådte i kraft i januar i fjor.

– Jeg synes det er helt på trynet. Det er jo ikke vår feil om barna blir syke, sier Aase og legger til:

– Mitt barn ble raskt friskt, men dette angår mange flere enn meg. Tenk på foreldre som har et alvorlig langtidssykt barn og som ikke får pleiepenger – det er ikke greit. Jeg skjønner ikke hvorfor foreldre som har gått på arbeidsavklaringspenger skal straffes.

Les også: AAP-demonstrasjon: – Regjeringen har fortsatt ikke gjort noe for å hjelpe dem som er rammet

«Brennmerkes»

Advokat Olav Lægreid, ekspert på trygderett, har engasjert seg i saken. Han mener det er snakk om en klar innstramming i pleiepengeordningen.

– Lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2018, innebærer et innhogg i pleiepengeordningen. Tidligere var det mulig å tjene opp rett til pleiepenger dersom man gikk fra AAP via foreldrepenger til pleiepenger. Det er ikke lenger mulig, sier han.

Lægreid mener myndighetene må reversere lovendringen.

– Jeg vil si at lovendringen innebærer at foreldre «brennemerkes» med at de har mottatt AAP, slik at det oppstår en ubegrunnet forskjell mellom foreldre som har alvorlig syke barn, sier Lægreid og legger til:

– En AAP-mottaker har vel like stor risiko for å få syke barn som alle andre. Rett til pleiepenger oppstår ved barnets sykdom og har ingenting med foreldrenes sykdom eller situasjon å gjøre.

Fortsett til artikkelen på Dagsavisen.no

Det var Trygderetten som fikk stanset Navs årelange feilpraktisering av EØS-reglene. Advokatene Olav Lægreid og Anders H. Rosenberg mener likevel at Trygderetten har sluppet for billig unna i Nav-skandalen.

– Vi vil ha et menneskelig NAV

– Trygderetten har i mange år vært et sandpåstrøingsorgan for Nav, sier Olav Lægreid, advokat og ekspert på trygderett. Han har selv jobbet i Trygderetten.

Med sandpåstrøingsorgan menes et organ som passivt godkjenner noe andre har bestemt.

Selv om Trygderetten fikk stoppet Navs årelange og feilaktige praktisering av EØS-reglene, mener Lægreid at det må settes et kritisk søkelys mot ankeinstansen i trygdesaker.

De første kjennelsene i Trygderetten, der det ble slått fast at Nav har praktisert EØS-reglene feil, kom først i 2017. Så langt vet man at flere titalls personer er dømt for trygdesvindel på feil grunnlag og at mange tusen trygdemottakere urettmessig har fått krav om tilbakebetaling.

– Trygderetten er ansvarlig for å ha avsagt en rekke kjennelser før dette tidspunktet som kan være feil. Dette har skjedd også i tida etter at ESA (EFTAS overvåkingsorgan, jour.anm.) tok spørsmålet opp med departementet i 2015. Det er kritikkverdig at departementet ikke har tatt opp spørsmålet med Trygderetten da de selv ble gjort oppmerksom på problemstillingen, men det er også kritikkverdig at trygdesystemets øverste ankeorgan – Trygderetten – ikke selv har oppdaget problemet mye tidligere, sier Lægreid.

– Tar for lett på oppgaven

Han mener det er et generelt problem at Trygderetten har «en sterk tendens» til å si seg enig med Nav.

– Andelen stadfestelser av Navs vedtak i Trygderetten viser dette, og de siste årene har andelen økt fra rundt 75- til 80 prosent. En av flere faktorer som kan forklare dette, er at Trygderetten vektlegger Navs rundskriv. Trygderetten er ikke bundet av disse rundskrivene, men betrakter dem som relevante og tillegger dem vekt som rettskilde fordi de er uttrykk for forvaltningspraksis, sier han og legger til:

– Trygderettens oppgave er derimot å overprøve uriktige rettsoppfatninger i Nav, også når disse kommer fra direktoratet som lager rundskrivene. Denne oppgaven er ikke Trygderetten seg tilstrekkelig bevisst, og denne saken viser at det har gått helt galt når det gjelder EØS-saker langt tilbake i tid. Jeg mener Trygderetten tar for lett på oppgaven som uavhengig særdomstol på trygdeområdet.

Lægreid mener også at det har vært for dårlig EØS-kompetanse i Trygderetten.

– EØS-forordningen er forskjellig fra de typer rettskilder Trygderettens jurister, og særlig de eldre juristene, er vant til. Jeg tror det har vært en tendens blant dommerne til å søke det kjente og komfortable og å sky utfordringen med å ta fatt i de litt vanskeligere juridiske utfordringene, sier han og legger til:

– Trygderetten lider også under at institusjonen er kraftig underfinansiert, slik at det stadig blir et høyt produksjonspress og fokus på antall behandlede saker. Dette kan ha ført til at både de juridiske utfordringene i EØS-sammenheng og andre større utfordringer er blitt neglisjert over lang tid.

– Du har selv vært rettsfullmektig i Trygderetten. Var du selv involvert i trygdeeksportsaker? 

– Jeg er ikke kjent med at jeg har vært involvert i eksportsaker som omfattes av den aktuelle problemstillingen. Imidlertid husker jeg at jeg har deltatt ved behandling av saker som er avgjort ved forenklet kjennelse.

Fortsett til artikkelen på Dagsavisen.no

Nav-skandalen: – Høringene i Stortinget er poengløse

– Verken det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget eller høringene i Kontrollkomiteen på Stortinget, vil løse Nav-skandalen, sier trygdeadvokat Olav Lægreid.

– Som fagperson og jurist oppfatter jeg høringene som poengløse. Det spiller ingen rolle hva opposisjonen kommer opp med. Flertallsregjeringen kan selv bestemme hvor lenge statsråden skal sitte. Skyldspørsmålene vil heller ikke bli løst, sier advokat Olav Lægreid i Advisio Advokat.

Torsdag og fredag er det høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget om Nav-skandalen.

En rekke sentrale aktører i regjeringen og Nav må forklare seg. Til høringen kommer også tidligere statsråder og direktører.

– Verken det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget eller høringene i Kontrollkomiteen på Stortinget, vil løse Nav-skandalen. Den jobben er det bare Nav og advokatene som kan gjøre, sier Lægreid og legger til:

– Hva skal vi med disse høringene og granskingsutvalget? Hva er vitsen? For meg ser det ut som om granskingsutvalget er blitt et instrument som Nav-ledelsen og regjeringen bruker for å utsette å svare på hva de har tenkt å gjøre med problemet.

I desember opprettet regjeringen en rettshjelpsordning for personer som er rammet av Navs feiltolkning av EUs trygdeforordning. Lægreid skal koordinere arbeidet med trygdesakene.

Les også: Nav-skandalen: –ESA ba norske myndigheter forklare trygdepraksisen allerede i 2015

Toppen av isfjellet

Nav har anslått at rundt 2.400 personer kan ha fått urettmessige tilbakebetalingskrav som følge av feiltolkningen av EØS-reglene. Lægreid har tidligere sagt at disse sakene trolig bare er toppen av isfjellet.

– Jeg har sagt at det kan dreie seg om flere titalls tusen saker. Da holder det ikke å opprette et innsatsteam med 50 personer som skal ta unna sakene. Med de ressursene som er satt inn så langt, vil man kanskje greie å løse alle sakene innen 2030.

Et eget innsatsteam hos Nav jobber med å identifisere sakene der Nav har feiltolket EØS-reglene for trygdeeksport. 209 saker er ferdigbehandlet, og Nav har så langt utbetalt rundt sju millioner kroner.

Lægreid tror Navs feiltolkning av reglene vil føre til utbetalinger på flere milliarder kroner.

Regjeringen har bevilget 40 millioner kroner til Nav og fem millioner til Trygderetten for å håndtere trygdeskandalen.

– Det er altfor lite. Regjeringen må dra til med én milliard kroner og sette inn langt større ressurser til saksbehandlingen, sier Lægreid.

Les også: Trygdeskandalen: – Øker omfanget med 10-gangen

 

Ubesvarte spørsmål

Setteriksadvokaten har bedt Nav om å klargjøre om andre sakstyper enn arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger omfattes av feiltolkningen. Nav har så langt ikke konkludert.

Spørsmålet om Nav også må se på saker før den nye trygdeforordningen kom på plass i 2012, er heller ikke besvart. Regjeringen har bedt granskingsutvalget avklare dette spørsmålet.

– Det er advokatene og dommerne i Trygderetten og lagmannsretten som kommer til å sette rammene for hvilke saker som er omfattet av Nav-skandalen. Oppryddingsarbeidet kan kun skje gjennom behandling av enkeltsaker, sier Lægreid.

Han mener det er åpenbart at feiltolkningen også gjelder for andre typer trygdeytelser enn de ovennevnte.

– Ser man på reglene for uføretrygd og sammenligner dem med bestemmelsene i EUs trygdeforordning, ser man at det ikke er adgang til å frata folk trygderettigheter for at de har oppholdt seg i utlandet. Jeg er helt sikker på at det er blitt gjort feil også i uføresaker. Det vil enhver skolert jurist se.

 

Kilde: Dagsavisen 

– Man kan ikke endre folkehelsa ved å gjøre regelverket strammere, sier Olav Lægreid, advokat og ekspert på trygderett til Dagbladet.

Fredag skrev Dagbladet om Elin Marie Jahren (40) som frykter å måtte selge huset etter å ha blitt rammet av innstramminger i NAV-regelverket.

Innstrammingene, som ble iverksatt 1. januar 2018, betyr et kortere løp på arbeidsavklaringspenger (AAP) – fra fire til tre år. I tillegg er vilkårene for å få utvidet perioden innskrenket og forlengelse av stønaden kan bare gis i to år.

Jahren og sønnen på 9 år lever nå på til sammen 16 500 kroner i stønader i måneden. Jahren, som i fire år har jobbet for å komme seg tilbake til arbeidslivet i samråd med NAV, mistet stønaden etter å ha nådd maksgrensa for AAP i fjor. Hun føler at hun blir urettmessig rammet av det nye regelverket.

Målet med regjeringens innstramminger i regelverket er å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.

– Regelverket praktiseres på en strengere måte enn nødvendig, sier Olav Lægreid, advokat og ekspert på trygderett til Dagbladet.

Noen NAV-klienter, som har gått på arbeidsavklaringspenger for å komme seg tilbake i arbeid, opplever at regelverket har motsatt effekt, ifølge advokat Lægreid.

Fortsett til artikkelen på Dagbladet.no

Jurister tror man bare har avdekt toppen av isfjellet.

Mandag ble det kjent at minst 36 personer har fått fengselsstraffer på grunn av at domstolene har dømt feilaktig, etter regelsurr fra NAV.

Det ble også opplyst at det potensielt kan være rundt 2400 saker hvor personer har fått feilaktige tilbakebetalingskrav fra NAV.

Trygderettsekspert Olav Lægreid tror det bare er toppen av isfjellet.

– Det kan være veldig mange saker hvor det ikke er blitt en straffesak, hvor man likevel har krevd penger tilbake urettmessig, og det vil dreie seg om flere tusen saker, sier Lægreid.

Han viser at Trygderetten alene siden 2012 har behandlet rundt 250 saker som gjelder brudd på reglene om at man må oppholde seg i Norge, og at en god del av disse trolig gjelder nettopp opphold i EØS-land.

I tillegg kommer altså sakene som aldri har endt opp i rettssystemet, eller blitt klaget inn.

– 2400 saker høres altfor lavt ut. Bare Trygderetten har behandlet 250 saker siden 2012, hvor en stor andel trolig kan spores tilbake til opphold i EØS-land. Da kan du si at det er ti ganger så mange i Nav klageinstans og det er bare cirka ti prosent som klager i utgangspunktet, forklarer Lægreid.

Fortsett til artikkelen på Dagbladet.no

Ekspert: – Kan gjelde 10 000 saker

Olav Lægreid mener langt flere kan være rammet av Nav-skandalen.

Mandag ble det kjent at minst 36 personer har fått fengselsstraffer på grunn av at domstolene har dømt feilaktig, etter regelsurr fra Nav.

Det ble også opplyst at det potensielt kan være rundt 2400 saker hvor personer har fått feilaktige tilbakebetalingskrav.

Trygdeekspert Olav Lægreid har tidligere uttalt til Dagbladet at han tror dette bare er toppen av isfjellet.

Nå forteller han at advokatfirmaet Advisios advokater har laget en oversikt over alle de sakene som Trygderetten har behandlet i tilknytning til dette.

Oversikten viser at det er 98 saker i Trygderetten hvor det er helt sikkert at det er snakk om EØS-problematikk.

– Straffesakene som vi hørte om i går, er saker som er behandlet i et eget saksbehandlingsspor. Dette vil gjelde tilbakekreving av påstått feilutbetalte sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger. Det vi kan si, er at tallet er mye større enn vi ser her, sier han.

Fortsett til artikkelen på Dagbladet.no

FRA GÅRD OG GRUNN: – Det kan være mange som på grunn av dette har måttet selge seg fra gård og grunn, sier Olav Lægreid. Han har selv klienter som har blitt sosialklienter etter en nytolkning Arbeids- og sosialdepartementet innførte i 2014. Han omtaler det som en ny Nav-skandale. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Fratok pensjonister millioner – vurderer reglene på ny

Trygderettsadvokat slår alarm om en ny Nav-skandale som rammer uføre- og alderspensjonister. Nå åpner departementet for å vurdere praksisen etter EU-dom.

Dagbladet kan i dag avsløre at 106 uføre- og alderspensjonister med opptjeningstid fra andre EØS-land i det stille ble fratatt store deler av pensjonen sin i 2014.

Dette skyldtes en nytolkning av loven, initiert av Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) i 2013 og innført i 2014 med verken lov- eller forskriftsendring – praktisk talt uten offentlig oppmerksomhet.

Nå vurderer ASD om den nye praksisen må endres, i lys av en EU-dom fra 2017. Det er en ny og oppsiktsvekkende omdreining.

Ble nektet garantitillegg
I januar konkluderte Nav med at det ikke var grunn til å tro at Nav har gjort flere systematiske feil ved tolkning av EØS-reglene enn det som ble offentlig kjent gjennom Nav-skandalen i oktober.

Da gjaldt skandalen pleie-, syke- og arbeidsavklaringspenger for folk som hadde oppholdt seg i andre EØS-land.

Bare en måned senere åpner departementet for å vurdere dagens praksis for uføre- og alderspensjonister som siden 2014 har blitt nektet et spesielt garantitillegg. Dette tillegget gjelder personer med opptjeningstid fra andre EØS-land.

De nye signalene fra ASD kommer etter at Dagbladet før helga stilte spørsmål om en EU-dom fra 2017.

– En ny skandale
En av landet fremste trygderettseksperter, Olav Lægreid i Advisio Advokat, mener disse uføre- og alderspensjonistene er ofre for en hittil ukjent feil som har fått omfattende følger.

Nav opplyser at 106 personer mistet dette tillegget i 2014, som følge av departementets nytolkning. I tillegg kommer personer som senere har gått glipp av dette tillegget.

Ifølge Lægreid viser dommen fra 2017 at ASDs nytolkning, innført i 2014, er feil.

– Det er en ny skandale. Her er det en grov feil, som kanskje er politisk styrt, sier Lægreid.

Han sikter til det politiske klimaet da nytolkningen kom, med stort fokus på å hindre såkalt «trygdeeksport».

Departementet «vurderer»
Slik er ASDs oppsummering av hva som har skjedd i saken, i en epost til Dagbladet:

«Etter en vurdering i 2013 kom departementet til at det ikke forelå noen plikt til å gi det aktuelle tillegget. Praksis ble derfor lagt om», heter det i e-posten.

Så følger nye toner:
«Vi har imidlertid registrert at EU-domstolen i slutten av 2017 kom til at man i Sverige har plikt til å utbetale et slikt garantitillegg. Vi er også kjent med at den svenske regjeringen på bakgrunn av dommen har satt ned et utredningsarbeid for å vurdere hvordan garantipensjonen i Sverige skal fungere og reguleres. Vi vurderer for tiden hvordan dommen skal følges opp i Norge.»

Dagbladet har spurt om dette betyr at ASD nå vurderer å gå tilbake til å utbetale garantitillegget, og etterbetale penger som i mellomtida ikke har blitt utbetalt.

Det besvarer seniorrådgiver Gro Ørsal i kommunikasjonsenheten med å gjenta at ASD «vurderer for tiden hvordan dommen skal følges opp i Norge.»

Departementet har ikke ønsket å forklare uttalelsene nærmere onsdag, og vil ikke svare på om de har gjort feil.

Henvist til sosialstønad
Hvis ASD nå kommer til at juristene deres har tatt feil, kan det få store følger.

Ifølge et tentativt anslag fra Nav har etaten latt være å utbetale omtrent 25 millioner kroner som følge av nytolkningen som trådte i kraft i 2014 – men Nav sier selv at det er et grovt og usikkert anslag.

I snitt mistet pensjonistene i underkant av 40 000 kroner i året, ifølge Nav.

Advart gang på gang

Pengene det er snakk om ble fram til 2014 utbetalt som et garantitillegg, med hjemmel i EU-forordning 883/2004. Tillegget sikret at uføre- og alderspensjonister med opptjeningstid fra andre EØS-land fikk utbetalinger på nivå med norsk minstepensjon.

For enkeltpersoner har praksisendringen i 2014 fått dramatiske utslag.

Noen satt igjen med under en tusenlapp i måneden – en tidel av det de hadde før – og har siden overlevd på sosialstønad og familien.

Dagbladet er samtidig kjent med at den norske praksisen ved minst ett tilfelle er prøvd i Trygderetten og lagmannsretten, hvor staten vant saken.

Den aktuelle dommen, som gjaldt en polsk rørlegger i Norge, falt imidlertid før EU-dommen fra 2017 som ASD nå vil vurdere.

– Fra gård og grunn
For å kvalifisere til sosialstønad stilles strenge krav, til blant annet å selge eiendeler som vurderes som unødvendige.

– Det kan være mange som på grunn av dette har måttet selge seg fra gård og grunn, sier Olav Lægreid, som selv har klienter som har blitt sosialklienter på grunn av omleggingen.

Han ser svært positivt på at departementet nå vil «vurdere» hvordan EU-dommen fra 2017 skal følges opp i Norge.

– Dette er langt på vei en erkjennelse av at det er all grunn til å se på dette på nytt, sier han når Dagbladet refererer departementets svar.

Advokater sliper Nav-knivene
– Svært uvanlig

Han mener uansett at måten praksisendringen ble gjennomført i 2014 er sterkt kritikkverdig.

Ifølge Lægreid er det svært uvanlig at det ikke ble laget en forskrift i forbindelse med en så dramatisk endring for enkeltpersoner.

– Innholdet er bare offentliggjort via et kort sitat, som er godt gjemt i et rundskriv, sier den profilerte trygderettsadvokaten til Dagbladet.

Utover dette rundskrivet, fikk bare pensjonistene som mistet garantitillegget vite om det, i brev fra Nav til dem direkte.

«Ugyldige vedtak»
I brevene til de berørte, står blant annet følgende om bestemmelsen om garantitillegg, som står i artikkel 58 i EU-forordning 883/2004:

«Arbeids- og sosialdepartementet og Nav har hittil lagt til grunn at Norge plikter å yte et tillegg etter EØS-reglene slik at pensjonister bosatt i Norge er sikret et beløp tilsvarende minstepensjon etter folketrygdloven beregnet etter samlet trygdetid i EØS-land. Arbeids- og sosialdepartementet har etter en ny vurdering kommet til at Norge ikke på noe tidspunkt har hatt plikt til å yte slikt tillegg»

Konklusjonen var at vedtakene fram til da om å gi garantitillegg var ugyldige, og måtte omgjøres. Det begrunnes blant annet med en henvisning til en EU-dom fra 1981.

– Nav følger instrukser
Olav Lægreid mener departementet misforsto dommen fra 1981, som gjaldt en pensjonsmottaker i Storbritannia, et land som ikke har minstepensjon.

Han mener også at EU-dommen fra 2017, mellom Sverige og en uføretrygdet polakk, bekrefter hans syn: at land med minstepensjon må sørge for ytelser minimum på nivå med dette.

Ifølge Lægreid er det uvanlig at Nav henviser til departementet i brevet til dem som ble rammet av omleggingen. Han mener at det vanligvis er opp til faginstansen Arbeids- og sosialdirektoratet å ta stilling til et typisk fagspørsmål som dette.

– De fagpersonene som skulle ha greie på dette i Nav har sviktet, sier han.
«NAV følger instrukser fra overordnet departement, og har for øvrig ingen kommentarer til dette spørsmålet», repliserer fungerende ytelsesdirektør Bjørn Lien i Nav i en e-post til Dagbladet.

Nav: «Endrer ikke grunnlaget»
Ifølge Lien ble det foretatt en vurdering av hvilke personer som trengte denne informasjonen.

«Man konkluderte med at det var mest hensiktsmessig å informere de berørte direkte i brevs form», skriver Lien.

I e-posten redegjør han for hvordan Nav oppfatter EU-dommen fra 2017.

«I dommen fra 2017 sier EU-domstolen at koordineringsreglene ikke pålegger medlemslandene å ha en minimumsytelse, men dersom landet har en slik ytelse skal nivået på samlet pensjon minst tilsvare minimumsytelsen. Dersom den ikke gjør det, skal landene utbetale et garantitillegg», skriver Lien.

Han og Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) mener at «dommen ikke endrer grunnlaget for at garantitillegget ble avviklet i den formen det hadde før 2014. Dommen er likevel nyttig, fordi den presiserer forholdet mellom de generelle bestemmelsene om sammenlegging av trygdetid og forordningens spesielle garantibestemmelser på en måte som ikke var tydelig i tidligere dommer om samme regel».

De fleste syntes det var morsomt. Men det er ingen spøk som er helt uten alvor, sier advokat Olav Lægreid.

– Ja, det var jo en spøk. De fleste syntes det var morsomt, sier advokat Olav Lægreid om Facebook-oppdateringen om advokatfirmaets testament-kampanje. (Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix/Skjermdump)

Les gjerne hele artikklen på dn.no